| dc.description.abstract | Denne masteroppgave har en tittel pålydende: Analyse av dokumenter som omhandler kvalitet i barnehage og skole. Den dreier seg om kvalitet i barnehage og skole.
Problemstillingen er om det er et brudd i begrepsoperasjonaliseringen i de ulike politiske dokumentnivåene.
For å analysere over problemstillingen blir det benyttet to belysende forskningsspørsmål.
Hvordan kan en operasjonalisere kvalitet ut fra formålsparagrafene?
I hvilken grad kan en finne igjen momentene fra operasjonaliseringen i stortingsmeldinger og kommuneplaner?
Det er en dokumentanalytisk oppgave som belyser diskursen til tre ulike politiske dokumentnivåer.
Det første dokumentnivå er formålsparagrafene i opplæringsloven og i barnehageloven (Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1998:§1, Lov om barnehager:§1).
Det andre dokumentnivå er stortingsmeldinger; Stortingsmelding 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring (KD 2007), stortingsmelding 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen (KD 2008) og stortingsmelding 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen (KD 2009). KD er en forkortelse for kunnskapsdepartementet.
Det tredje dokumentnivå er kommuneplaner til Lier og Asker kommune. Lier kommune har tre ulike dokumenter. Det er Kvalitetsplan for 2009 – 2012: Lierskolen kan, vil og tør – på jakt etter stadige forbedringer, Plan for språk – og leseutviklingen i Lier Kommune, del 1, og Rapportering for kvalitetsplan 2009. Asker kommune har ett dokument som er kommuneplanen Oppvekst 2009. For å gi kommuneplanene en større styrke benytter jeg en evalueringsrapport av barnehagen, utført av Østrem m.fl. 2009 (Østrem m.fl. 2009).
Masteroppgavens metodikk er av diskursanalytisk perspektiv der det blitt sett nærmere på teorier fra Fairclough (1992) og Marianne Winther Jørgensen & Louise Philips (1999). For å belyse forholdet mellom dokument og praksis benytter oppgaven seg av Tone Kvernbekk (2005).
Teoretisk innfallsvinkling til problemstillingen blir skildret ut fra et profesjonelt skjønn (Sundli og Ohnstad 2003), et signifikant nærvær (Qvortrup 2004), faglig autoritet (Qvortrup 2009), didaktisk refleksjon (Kunzli 1998), Bostadsutvalgets innstilling til de nye formålsparagrafene (NOU 2007:6), didaktisk kritisk-konstruktiv dannelsesprosses (Klafki 1998), menneskers selvforståelse (Nygård 1993), en teori som viser en dannelsesprosess ut fra et skolemiljø (Power 1997), politisk idelogi (Goodlad 1979), en evaluering av barnehagens tiltak og arbeidsområde (Østrem m.fl 2009), didaktisk relasjonsmodell (Bjørndal & Lieberg 1981), lærerollen som et politisk mandat (Ohnstad 2009), et ekspandert opplæringssystem (Hansen & Mastekaasa) og en statsautorisert institusjon (Beck 2000).
Bakgrunnen til oppgaven er dens aktualitet relatert til de nylig endrede formålsparagrafene.
Det første forskningsspørsmål på hvordan en kan operasjonalisere kvalitet ut fra formålsparagrafene, har jeg operasjonalisert til å ha et verdirelatert perspektiv og diskurs. Det innebærer at formålsparagrafene har en overordnet - og rådgivende funksjon, der samfunn, individ og institusjon skal fremme demokratiske verdier.
På det andre forskningsspørsmål om i hvilken grad en kan finne igjen momenter fra operasjonaliseringen i stortingsmeldinger og kommuneplaner, viser jeg at det er få momenter fra formålsparagrafene som gjenspeiler seg i stortingsmeldingene og kommuneplanene.
Det er en samfunnsmessig og politisk analyse. I analysen belyser jeg de underordnede stortingsmeldinger og kommuneplaner og de overordnede formålsparagrafene sine forhold til kontekst, posisjon og ansvarsområde. Jeg belyser at de er blitt utformet i en kompleks politisk-ideologiske idestrømning. Jeg viser til at det er en lang avstand mellom plansender og planmottaker. Planmottaker må forholde seg til rammefaktorer som igjen påvirker hvordan planen blir operasjonalisert og realisert. Jeg belyser lærer - og førskolelærerens yrke ut fra at det er et politisk mandat begrunnet i at de følger læreplanen for skolen og rammeplanen for barnehagen. En utfordring for lærer – og førskolelærerrollen i et politisk mandat er de mange ulike politiske signaler de må forholde seg til.
Jeg drøfter de ulike dokumentenes perspektiv på hva kvalitet i skole og barnehage er. Jeg viser at det er et brudd i operasjonaliseringen av kvalitet ut fra de ulike politiske dokumentnivåene. Formålsparagrafene har en verdirelatert diskurs, mens stortingsmeldingene og kommuneplanene har en pragmatisk og konkret diskurs. De underordnede dokumentnivåer definerer kvalitet i skole og barnehage ut fra en utvidet vuderingspraksis.
Jeg drøfter diskursen til de ulike dokumentnivåene angående tidlig innsats og kompetanse. I analysen belyser jeg de ulike dokumentnivåene og teorier på et ekspandert utdanningssystem. | nor |