Inclusion of internally displaced children in Colombian public schools : a children's voice perspective

Abstract

De siste årene har det foregått en utstrakt intern flukt i Colombia på grunn av de interne væpnede konfliktene. En konsekvens av dette er at utdanningssystemet møter store utfordringer for at barn får oppfylt sine rettigheter til utdanning. De fleste internt fordrevne flyktningene (IDP) kommer fra rurale strøk i landet og inn til byene, og trykket på de offentlige grunnskolene er derfor jevnt høyt.

Denne studien belyser hvordan internt fordrevne barn inkluderes i det colombianske offentlige utdanningssystemet etter at de er registrert som studenter og har påbegynt et formelt utdanningsløp. Studiet har vært barnesentrert i metode og innfallsvinkel, der kvalitative intervju med 15 tidligere internt fordrevne elever fra to ulike skoler fra Bogotá dannet konteksten for den empiriske datainnsamlingen. I tillegg har regjeringens utdanningspolicy og grunnlov blitt analysert for å triangulere funnene fra intervjuene. Hovedmotivet ved studiet var å se på de tidligere fordrevne barnas dagligliv som studenter, deres tanker og forståelse for hvordan de opplever å være studenter med en tidligere flyktningebakgrunn.

Teorimessig har stigma-begrepet til Goffman og stereotype- og stemplings-begrepene til Link og Phelan (2001) blitt benyttet for å forklare sammenhenger i elevenes erfaringer. I tillegg har Bronfenbrenners økologiske systemteori blitt brukt for å forklare elevenes sosiale relasjoner på mikronivå og det colombianske Ministerio de Educación’s (MEN) utdanningspolicy i forhold til internt fordrevne elever på makronivå.

Funnene viser at barna opplever ulike former for diskriminering i starten. Tendensen var større på den ene skolen der de utgjorde mindretallet av den totale studentmassen. Videre var nære familiemedlemmer svært viktige for barnas velvære i begge skolene; spesielt mødrene, men også tanter og søsken betydde mye. Disse funnene var koherente mellom begge skolene som blei brukt som forskningstilfelle. Lærere og medelever spilte også en viss rolle, men her var funnene mer ulike mellom skolene. Funnene har vist både sterke og svake hendelser og relasjoner som er med og bidrar til elevenes trivsel i skolen, og har dermed bidratt til å forstå bedre hvilke områder som fører til større utholdenhet og fullføring av grunnskoleutdannelse.

In many years a devastating forced displacement has taken place in Colombia because of internal conflicts. As a consequence of this violence, the educational system face challenges in fulfilling the right to education. Since most of the displaced persons take refuge in urban areas, the pressure on the public educational system is immense. This qualitative study aimed to illuminate how internally displaced children in the country are included in the public educational system after enrolment, and two schools in Bogotá were chosen as cases; in the districts of Suba and Usme respectively. One of the main objectives was to investigate challenges with the internally displaced children’s everyday lives as students, and to map reinforcing factors to understand better what make them continue the schooling process.

The theoretical frameworks by Goffman (1963) and Link and Phelan (2001) were used to explain stigmatization among the IDPs at school, and Bronfenbrenner’s ecological theory of social systems (1979) was applied to explain processes of social inclusion and adaptation.

Methodologically, open-ended interviews were carried out with 15 former internally displaced children. In addition, a document analysis of central educational policy documents by the Ministry of Education was applied to provide a macro-systemic perspective in order to triangulate the data.

The data suggest that the period right after enrolment was most challenging in terms of discrimination and exclusion. At the school in Suba where the IDPs made up a minority of the total student population, various forms of discrimination were common. On the other hand, the IDPs at the school in Usme, where they formed up the majority of all the students, less discrimination were experienced. The immediate family, and especially the mother, was considered of high importance to the IDPs’ adaptation and maintenance in the educational system. The latter finding was coherent between the two cases.