| dc.description.abstract | Problemområdet
Temaet for oppgaven er veldig sammensatt og berører flere ulike perspektiver og teorier som belyser problemstillingen. Tittel på forsiden gir generell forestilling om tema. Det er flere perspektiver og teorier som jeg har tatt med, derfor trenges det nærmere presisering og avgrensning av oppgavens fokus. Tittelen peker i retning av analyse av syn på barn og barndom i russiske og norske utdanningsdokumenter for barnehage ut fra deres egne sosiopolitiske barnehagekontekster og i lys av læreplanteoretiske og didaktiske perspektiver. Allerede her i formulering av tema på forsiden viser jeg kort til avgrensning i oppgaven. Nivået dokumentene befinner seg på viser til fokus for valg av perspektiver og metodiske tilnærming for analysen. Dette fokus og valg av relevante teorier er basert på oppgavens problemstilling og avgrensning til det formelle analysenivået. Det gjør analysen konkret og presis, men viser kun til ”samfunnets samlede” grunnsyn på barn slik det kan tolkes ut fra dokumentene i barnehagene i begge land.
Dette er aktuelt er for flere aktører og på flere nivåer innen barnehagesektorene. Det har mest betydning på samfunnsnivået, generelt sett på hvordan de barna som bruker barnehage som pedagogisk tilbud for familier, selv om det vil være forskjeller på personlig nivå. De målsetningene og innholdsvalg som formidles er ulikt formulert, men viser lignende intensjon om å sikre ”barnets beste” muligheter innen den livslange lærings perspektiv i barnehagen som 1. ledd av utdanningssystem. Livslange lærings perspektiv er overordnet perspektiv i oppgavens tolkningskontekst. Hensikten med denne oppgaven har nettopp vært å synliggjøre de ulikhetene i forståelse og formidling av ”barnets beste” prinsippet i sine dokumenter for barnehagesektor ut fra dette perspektivet. Begge lands grunnsyn ble preget av det prinsippet. Jeg har fokusert på å se om synene på barn som er så ulikt formulert, mulig ved nærmere analyse, er mer like om sine generelle intensjoner og helhetlige tilnærmingen på barn enn det ser ut med første øyekast.
Metodiske perspektiver
Ut fra oppgavens tema, fokus og avgrensning er det naturlig at hovedmetoden er en komparativ dokumentanalyse av utdanningspolitiske dokumenter for barnehage i Russland og Norge. De naturlige ulikheter som skyldes deres egne sosiopolitiske kontekster gjorde plandokumentene noe ulike på flere områder. Denne konteksten og samtidsperspektiv ligger til grunn for analysen og forklarer ulike måter å formulere synene på barn ut fra deres sosiopolitiske forutsetninger. De betingelsene eller kontekstene for analysen er så ulike at jeg måtte prioritere enkelte kriterier for å avgrense sammenligning på en rettferdig måte og unngå at det ikke skulle bli for stort. I den prosessen har jeg tatt hensyn til ulike påvirkingsforhold i Russland og Norge og konstruerte analyseskjema slik at begge planene har blitt analysert ut fra samme kriterier. Min tokulturelle bakgrunn gir mulighet å finne sammenligningsbære kriterier for å sidestille punkter som belyser problemstillingen på best mulig måte. Det russiske programmet er mindre kjent her i landet og derfor forklarer jeg litt mer flere momenter fra russiske barnehagekontekster parallelt med mer kjente aspekter innen den norske konteksten. Jeg har valgt å bruke Goodlads begrepsteori både innen avgrensning og for å strukturere analysen og finne sammenligningskriterier. Kriteriene var brukt for å utarbeide analyseskjema. Enkelte kriteriene var nedprioritert på grunnlag av deres relevans og evner å belyse forskjeller i formidling av synene på barn. Begge planene var analysert ut fra deres egne sosiopolitiske barnehagekontekster og samme analyseskjema med kritisk blikk og i lys av norske læreplanteoretiske og didaktiske perspektiver. Parallelt var også russiske tilsvarende teorier vist til for å vise forskjeller mer tydelig. De teoretiske perspektivene var brukt både for å sette opp hoved- og delkriterier for analyseskjema og stille relevante spørsmål innen hvert kriterium i skjemaet. De var også brukt for å drøfte relevante forskjeller.
Dokumentanalyse som metode i komparativ perspektiv satt premisser og gitt analytiske verktøy. Metoden hjalp meg å løse problemene ved analytisk karakter i måter å tolke politiske tekster. Jeg har også brukt noen av teknikker fra teksttolkning som helhets- og delanalysen for å få helhetlig forståelse av de to tekstene. Den første handler om meningsanalysen for å få helhetlig oversikt over plandokumentene, mens den andre handler om innholdsanalysen for å se språklige formuleringer og strukturelle deler av planene. Jeg vekslet mellom de to teknikkene for å se samsvar mellom helhetlige bilde tekstene har gitt i forhold til analysen av formuleringer innen de didaktiske kategoriene. Mest relevant var kategori - målsetninger, herfra tolket jeg uttrykk om syn på barn og barndom. Samtidig sidestilte jeg to helhetlige, didaktiske tenkninger som var relevante for å forstå helhetlige tilnærming og rammene for tolkning og realisering av planene på lavere beslutningsnivåer. Den generelle delen i begge barnehageplanene har gitt meg svarene på de viktigste spørsmålene.
Kilder
For å kunne svare på problemstillingen, har jeg brukt ulike typer kilder: både primære og sekundære. Metode i oppgaven er dokumentanalyse av to dokumenter for barnehage, derfor de to plandokumentene for barnehage: rammeplanen og programmet (begge utgitt i 2006) er mine primære kilder. Noen av andre overordnede dokumenter som vises til deres status og funksjoner er også brukt som primære kilder i den grad det relevant i forhold til tema. Noen av de dokumentene er på russisk og finnes på russiske nettsider. De kan være både som primære kilder som overordnet regulerer barnehagevirksomhet i Russland og som sekundære når de reflekterer vitenskapelig forskning, bruker de data for å sette statlige standarder for utforming av nye programmer for barnehage.
Det teoretiske grunnlaget består av teorier om læreplanfelt, didaktikk, om lek, om barnehage og dens egenart. De teoriene er både fra norske fagbøker og russiske kilder blant annet nettsider om nyeste sosiopolitiske situasjon i Russland. Generelt sett har jeg brukt norske faglige teorier, men i tillegg har presentert også russiske teorier eller perspektiver om samme punktet, men som er tilpasset og presentert litt annerledes i russiske førskolepedagogiske faglige bøker. Det viser betydning av å ta hensyn til ulike sosiopolitiske kontekster som overordnet påvirket teoretiske perspektiver innen læreplanforståelse og didaktiske teorier. De bøkene om førskolepedagogiske og læreplanteoretiske perspektiver er mine sekundære kilder. Ofte gir de eksempler fra selve planene eller lovene eller andre mer praktiske nivåer der det er aktuelt.
Andre type sekundære kilder jeg brukte i analysen og for min egen drøftning var andre pedagogenes meninger og tolkning av de utvalgte analysetekstene, mest den norske rammeplanen. Fokuset varierte i de bidragene og var preget av kulturelle forskjeller. De norske artikler handlet om vid handlingsfrihet av tolkning av det politiske språket. Det brukte jeg for å styrke mine tolkninger av norske rammeplanen. Jeg brukte lignende tankemåte for å analysere selve det russiske programmet på tilsvarende måte grunnet mangel på lignende tolkninger, meninger om programmet. Russiske bidragene brukte jeg i mindre grad. Oversettelse var enten direkte ord for ord eller kontekstuelt grunnet ulikt innhold og vektlegging i viktige kulturelle og pedagogiske begreper.
Hovedkonklusjoner
Fokus i tema og aktuelle problemstillinger i oppgavens komparative analyse avgrenset både forskningsprosess og resultater for undersøkelsen. Avgrensning til analyse av planene på formelle nivå har visst andre forskjeller enn forskning på lavere praksis nivåer. Det innebærer at de synene som var analysert viser bare hvordan og hvilke av de samfunnspolitiske (ideologisk-politiske) ideer kom til uttrykk i de nasjonale, skrevne planene. På den måten er resultatene gyldige kun på sitt sosiopolitiske beslutningsnivå. Realisering av planene i praksis, meninger og holdninger av aktører på lavere beslutningsnivåer kan vise til andre forskningsresultater i forståelse av syn på barn. Analyse av grunnleggende ideer bak de synene (helhetlig syn og humanistisk syn på barn) har vist at de utrykk av synene på barn er generelt sett like i sin intensjon for ”sikre barnas beste” oppvekst, men formuleringer om dette er samfunnsmessig betinget, brukt ulike begreper og på to ulike språk.
Uansett de ideologiske forskjellene i utformingsmåten, egne pedagogiske tradisjoner og didaktiske prioriteringer nærmer planene seg hverandre eller mot midten fra sine ytterpunkter. De generelle tendenser er spesielt tydelig etter begge land ratifiserte FNs konvensjon om barns rettigheter. Konvensjonen påvirket flere områder ved barns liv, men her i for oppgaven spesielt aktuelt dets prinsippet om ”barnets beste” som var tolket og brukt ulikt blant annet i egne dokumenter for barnehagesektor. Endringer og nye tendenser etter 1989 for barnehage preget realisering av dette prinsippet i begge land i de nye dokumentene for barnehage. Denne felles overordnede påvirkningen gjorde planene mer like, selv om dette er formidlet med ulike begreper og med ulike detaljeringsgrader. Begge de nye planene viser generell tendens til å se barn som subjekter og barndom som fase med egenverdi i livslange læringsperspektiv. Det er felles grunnlag i utviklingspsykologisk forskning, men ulike tradisjoner i å legge vekt på de dataresultater i konkret didaktisk planlegging.
Begge planene har funnet balansegang i holdninger og barn og deres barndom. Voksnes aktive tilretteleggende rolle har blitt mer viktig i Norge ut fra sin holdning om barndom som ”fri fra voksnes styring” periode. Derimot er voksnes tilretteleggende rolle blitt mindre dominerende og formidlende i Russland, vises tendenser mot endring av tradisjonell holdning om barndom som ”å forberede til livet” periode til friere barns livsvilkår. Viktighet for ”å ruste” barn for livet senere, skoleforberedelse er like aktuelt i begge land. Samtidig er det aspektet mer balansert med å ta være på barndommens erfaringer og opplevelsene. Det er lignende generelle tendenser i den balansegang, men litt ulike formuleringer om hvordan dette uttrykt og kan bli tolket ut fra de ”sammensatte” formuleringer. Uansett forskjellene i handlingsrommet de dokumentene setter for barnehage personalet, er lignende intensjoner om å sikre ”barnets beste” vilkår i livslang lærings perspektiv. | nor |