"Med en fot i begge verdener" : undersøkelse av syv tospråklige ungdommers språkbruksmønstre og språkholdninger

Abstract

PROBLEMSTILLING I dagens samfunn blir det sentralt å få større innsikt og forståelse av tospråkliges etniske identitet og det å se på hvordan de bruker språket deres og forholder seg til de to ulike kulturene og er et viktig tema som vi vil belyse i denne oppgaven. Å leve i to verdener kan for tospråklige innebære utfordringer, hvor det kan både gi dem fordeler og ulemper i form av at de har forskjellige livsverdener å forholde seg til. Noen kan takle denne livsmåten på en positiv og fungerende måte, mens for andre kan denne livsmåten skape hindringer og dette er med på å forme deres etniske identitet. Vi har valgt å ta for oss et lite antall informanter for å få et mer detaljert og rik innblikk i deres tospråklige livssituasjon for å få en bredere forståelse i deres språkbruk og deres holdninger i forhold til det å være tospråklige. Gjennom språkbruksmønstre og språkholdninger blir det derfor sentralt å fordype seg mer inn i hvordan informantene opplever deres tospråklige livssituasjon. Ut fra denne presentasjon, kommer vi med denne følgende problemstilling:

”Er det sammenheng mellom språkbruksmønstre, språkholdninger og tospråkliges opplevelse av etnisk identitet?”

METODE Undersøkelsen er basert på kvalitativ forskningsintervju som metode for innsamling av data. Vi velger å bruke en relativt semi- strukturert intervjutype. Vi har valgt å bruke kvalitativ forskningsmetode fordi den baserer seg på datainnsamling fra et relativt lite antall individer. Dette gir oss mulighet til å få en rik og detaljert innblikk i våre informantenes livsverden. Vi har intervjuet 7 tospråklige ungdommer i alder av 15 år. Grounded Theory er en metode innenfor kvalitativ forskningsmetode som vi har valgt å sette fokus på. Kort fortalt er Grounded Theory systematisk innsamling og analyse av først og fremst kvalitative data, som danner et grunnlag for å utvikle teorier. Grounded Theory skiller seg fra andre metoder fordi datainnsamlingen og analysen er tett sammenvevd. Hovedpoenget er at man ser tidlig av i prosessen temaer som danner seg i dataene. Dette fører til at man fokuserer på å samle inn data som omhandler disse temaene (Langdrigde 2006). Gjennom denne metoden har vi transkribert våre intervjuer, kodet dataene linje for linje, deretter dannet hovedkategorier som senere fører frem til subkategorier og til slutt en kjernekategori som er med på å hjelpe oss frem til vår hovedtittel, nemlig ”Med en fot i begge verdener”. Gjennom denne metoden har vi fått et mer detaljert innblikk i våre data som har hjulpet oss å få en mer forståelse for våre informanters tospråklige verdener.

KILDER Vår teori blir her belyst gjennom litteratur både fra nyere tid og flere tiår tilbake, dette fordi vi anså det som viktig å finne teorier fra de som var grunnleggerne av teoriene for å få et mer stadfestet og solid teori. Å ha med litteratur fra nåtidens teorier og forskning var en selvfølge da vi beveger oss fremover i tid. Verden og samfunn er i stadig endring og vi som forskere må følge denne endringen og danne oss kunnskaper som følger denne retningen. Å ha med teorier som er fra en del år tilbake og frem til de siste årene gjør at vi dekker et stort aspekt av det vår tema handler om.

HOVEDKONKLUSJONER De fleste mennesker generelt har et godt utviklet omstillingsevne, og denne kan vi fint bruke til å drible mellom flere språk og flere identiteter. Faktisk gjør de fleste av oss det hver dag og hele tiden. Dette er også en naturlig prosess for våre tospråklige informanter hvor de pendler mellom de to kulturene og livsverdener. Gjennom våre subkategorier ”identitet” og ”tokulturell kompetanse” har vi kommet frem til at forholdet mellom språkbruksmønster og språkholdninger sier noe om den etniske identiteten hos de enkelte informantene. Identitet og tokulturell kompetanse har en stor rolle i vår informantenes hverdag, hvor informantene bruker den tokulturelle kompetanse de har for å kunne beherske dette i så pass stor grad at det blir en del av hverdagen dems. Informantene identifiserer seg både med deres eget kultur og den norske kulturen og gjennom disse kulturene er språkbruksmønstre og språkholdninger en viktig del for å kunne danne et positiv etnisk identitet. I et helhetlig perspektiv kan vi konkludere med at ”identitet” og ”tokulturell kompetanse” er en del av hverdagen til våre informanter og at disse begrepene er med på å påvirke deres ”tokullturelle identitetsutvikling” som også blir presentert i oppgaven som vår kjernekategori. Vi kan konkludere med at en form for påvirkning er tilstedet i våre innformaters tospråklige livsverden, ved at språkbruksmønstre og språkholdninger er med på å virke inn på deres hverdag, enten det er positivt eller negativt. Domenene ”skole”, ”hjem” og ”fritid” sier noe om hvordan språket brukes og oppfatninger man danner seg gjennom språkbruken og hva slags påvirkning det har for oss som enkelt individ og vår identitet.