| dc.description.abstract | Tema og problemstilling
Oppgavens tema er relasjonskompetanse, og hvordan dette kan forstås av fem styrere i barnehager. Mitt fokus har vært på hvordan disse styrerne forstår relasjonskompetanse i den konteksten de befinner seg i, som ledere av organisasjonen barnehage. Jeg har også sett på hva slags forskning og teori som finnes på dette temaet, og hva den kan fortelle oss om relasjonskompetanse i barnehagen. Denne oppgaven vil derfor ha en empirisk og teoretisk tilnærming. Min problemstilling er ”Hvordan kan relasjonskompetanse forstås av styrere i barnehage?”. De forskningsspørsmålene som har guidet meg i denne problemstillingen er ”Hvordan forstås begrepet relasjonskompetanse ut fra tidligere forskning og teori?” og ”Hvordan snakker fem styrere om relasjonskompetanse?”.
Teoretiske perspektiv
Jeg har en sosialkonstruktivitisk tilnærming, og benytter meg i teoridelen av mange og ulike perspektiver som belyser relasjonskompetansens kompleksitet. Jeg vil her bare nevne noen av dem jeg har med i denne oppgaven. Jeg har teorier om relasjonskompetanse (Spurkeland, 2005, 2006, Juul og Jensen, 2004), kommunikasjonsteori (Røkenes og Hansen, 2006), teorier om sosiale ferdigheter (Lamer, 1997), teori om selvavgrensning og selvrefleksivitet (Schibbye, 2002), teorier om intersubjektivitet og forståelse (Halvorsen, 2008, Skjervheim, 2001, Løgstrup, 2000), anerkjennelse (Bae, 2004), teori om nåværende øyeblikk (Stern i Kristensen, 2006).
Metode
Jeg har benyttet meg av det kvalitative forskningsintervjuet for å svare på min problemformulering. Jeg har intervjuet fem barnehagestyrere om deres tanker, erfaringer og kunnskaper om relasjonskompetanse. Jeg valgte å benytte et semi- strukturert intervju med forhåndsutformede spørsmål, hvor alle informantene har svart på de samme hovedspørsmålene. På denne måten fikk jeg et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre en sammenlignende tolkning og analyse av datamaterialet. Denne type intervju gav mulighet for fleksibel rekkefølge, formulering og for å kunne stille tilleggsspørsmål. Jeg intervjuet styrerne i 1,5 time, dette ble tatt opp på bånd og senere transkribert av meg. Mitt analysearbeid startet allerede ved innsamlingen av dataene, deretter fulgte koding, kategorisering og tolkningsarbeide- hele tiden en dialog mellom empiri og teori.
Resultater og funn
Min undersøkelse er et empirisk bidrag som viser fem barnehagestyreres forståelse av begrepet relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse synes i denne oppgaven som et komplekst og sammensatt fenomen. Relasjonskompetanse forstås som en evne til å ta ansvar for relasjonen, det synes ikke være avgjørende hvem den andre er, om det er et barn, en voksen, foreldre, kollega eller lignende. Det handler om en evne til å se den andre, uavhengig av hvem denne er. Relasjonskompetanse handler om evnen til å se og møte andre mennesker der de er, og være seg bevisst på sin egen rolle og eget bidrag i samspillet. Styrerne forstår relasjonskompetanse som å ha et perspektiv på seg selv, et perspektiv på den andre og et perspektiv på samspillet. I egenperspektivet legger de vekt på å ta i bruk og utvikle egne kunnskaper, holdninger og verdier, i forhold til kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter, selvavgrensning og selvrefleksjon, å skape intersubjektivitet og forståelse, anerkjennelse og å være tilstede. Styrerne legger vekt på å få en forståelse av andreperspektivet ved å være tilstede, å se, lytte til, bekrefte og anerkjenne den andres følelser, tanker og opplevelser. De legger vekt på at relasjonskompetanse handler om å få til et godt samspill i relasjonene, å forstå hva som skjer i samspillet, tar ansvaret for det og får det til å virke godt. Styrerne legger vekt på at relasjonskompetanse består av et handlingsnivå, hvor de relasjonelle handlingene og praksisen kommer til uttrykk, og av et nivå med teoretiske og erfaringsbaserte begrunnelser for relasjonelle handlinger. De beskriver også et nivå bestående av relasjonelle verdier og holdninger. De legger vekt på at utvikling av relasjons kompetanse skjer gjennom refleksjon over nivåene, og at relasjonskompetanse handler om å få til et samsvar mellom disse nivåene. Styrerne legger vekt på at relasjonskompetanse innebærer kommunikasjonsferdigheter som verbal kommunikasjon, non verbal kommunikasjonen, dialog og selvavdekking. De legger videre vekt på sosiale ferdigheter i relasjonskompetanse, som ansvarlighet, empati, rolletaking og prososial atferd, selvhevdelse selvkontroll og lek, glede og humor. Relasjonskompetanse
forstås også av styrerne som intersubjektivitet og forståelse. Intersubjektivitet og forståelse som å kunne kjenne seg igjen i andres følelser, å kunne dele subjektive opplevelser, og kunne få en innvendig forståelse av den andre, der den er. De forstår relasjonskompetanse som selvrefleksivitet og selvavgrensning. Det å kunne skille mellom egne, og den andres tanker, følelser og opplevelser, videre som å reflektere over seg selv og sitt eget bidrag i relasjonen til andre. De vektlegger også anerkjennelse og evnen til å være tilstede i nåværende øyeblikk. | nor |