Et dytt i riktig retning? : behovet for å sikre flerkulturelle elevers overgang til høyere utdanning

Abstract

PROBLEMOMRÅDE Dette er en kvalitativ studie av hvordan et informasjonsprogram som MiFA Pilot kan være med på å sikre flerkulturelle elevers skoleoverganger. Et behov som eksisterer for å redusere sosial reproduksjon og sørge for en større flerkulturalitet i opplæring og ved utdanningsinstitusjoner. Det hevdes oftere at utdanning er nøkkelen til suksess, men hvordan kan utdanning bidra til å løse utfordringene tilknyttet sosial reproduksjon? Ønsket om å utjevne sosiale forskjeller i den norske skolen er ikke et nytt fenomen, allerede på 1930-tallet så man konturene av enhetsskoletanken som ønsket å samle elevene og heve standarden i undervisningen og skolen for å minske forskjellene. Med en økende kulturell og sosial kompleksitet i samfunnet er det derfor et behov for å utviske forskjellene som kan oppstå i skolen. Med utgangspunkt i sentrale teorier om både reproduksjon og optimisme (Bourdieu 1995, Bakken 2003), søker jeg å se på om dette er tilfelle for informantene i denne studien og hvordan det kan hindres. Teoriene hevder at enten så følger man foreldrenes sosiale mønster eller så utvikler man seg gjennom støtte fra familien og egenvilje til å overkomme barrierene som flerkulturelle elever møter i skolen. Oppgavens overordnede problemstilling er som følgende: Kan et kurs som MiFA Pilot være med på å sikre flerkulturelles skoleoverganger? For å belyse problemstillingen tar jeg utgangspunkt i følgende underordnede forskningsspørsmål: 1. Hvordan redusere sosial reproduksjon? 2. Hvordan sørge for at flerkulturalitet blir en naturlig del av utdanningen?

METODE Da jeg ønsket å gjennomføre samtaler med deltakere i MiFA Pilot, ble det naturlig at den metodiske fremgangsmåte ville være kvalitativ. Blant kjennetegnene for kvalitativ forskning er en nær deltagelse til forskningsobjektene gjennom intervju eller observasjon, ettersom en viktig målsetning med metoden er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener (Thagaard 2009). 6 halvstrukturerte intervjuer av 8 deltakere ved opplysnings- og lederutviklingskurset MiFA Pilot ble gjennomført. Mitt mål med intervjuene var å få belyst informantenes bakgrunn og erfaringer, for å forstå hvilke livsprosesser som har ført dem dit de er i dag, og jeg ønsket samtidig å vite hvordan deres flerkulturelle bakgrunn har påvirket de i deres valg. Derfor var jeg nødt for å få tak i deres livshistorie (Goodson 2000).

RESULTATER OG KONKLUSJONER Studien belyser at det ligger behov for å sikre minoriteters skoleoverganger, selv om minoritetsungdom skyter fram som vinnere av høyere utdanning. Desto høyere utdanning man har, desto større sjanse er det for å gjøre det godt på mange andre områder i livet (Østbergutvalget 2010). MiFA Pilot, som en form for interkulturell utdanning handler om å gjennomtenke utdannelse i en bredere sammenheng i forhold til forandringsprosessene som forekommer i samfunnet. Deltakelsen ved et slikt kurs kan utvikle positive holdninger ved at man velger å se nyansene som eksisterer blant mangfoldet, slik at flerkulturalitet blir oppfattet som en naturlig del av hverdagen. Denne studien støtter optimismehypotesen og viser at flerkulturelle elever er utdanningsinteresserte og målbevisste. En vesentlig årsak til dette er grunnet familien som er en del av ungdommens viktige nettverk som støtter dem og de valgene de tar til tross for at familien besitter verken høy kulturell eller muligens økonomisk kapital. Studien motbeviser også Bourdieus teori som hevder at dersom man ikke besitter den kapitalen som premieres i skolen, vil det være vanskeligere for elever fra lavere sosiale klasser å tilegne seg kunnskap og forflytte seg de andre sosiale felt. Han hevder også at endring av habitus en tidkrevende og vanskelig prosess. Mine funn viser det motsatte, de fleste informantene har en såkalt ”lav” kapitalbeholdning grunnet deres foreldres manglende utdanning, men dette er likevel ikke et hinder for dem.