Relasjoner mellom alvorlige atferdsproblemer, aggresjon, psykososiale belastninger og sosial støtte : med fokus på kjønnsrelaterte variasjoner og etnisk bakgrunn

Abstract

Temaet for denne oppgaven er relatert til utvikling og opprettholdelse av alvorlige atferdsproblemer og aggresjon. Det er i den sammenheng valgt å fokusere spesielt på risikofaktorer knyttet til psykososiale belastninger og sosial støtte. Sammenhengene studeres med henblikk på å avdekke variasjoner knyttet til etnisk bakgrunn og/eller kjønn. Kjønnsforskjeller innen aggresjon/alvorlig atferdsproblematikk hos ungdommer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med etnisk norske ungdommer er lite studert (Oppedal & Røysamb, 2004), samt at det er få studier hvor det er brukt måleinstrumenter som er validert for den målgruppen som blir studert. Forskning på aggresjon hos etnisk norsk ungdom og ungdommer med innvandrerbakgrunn kan bidra til å kartlegge mulige risikoområder for barn og unges psykiske helse. Dette kan videre bidra til økt kunnskap om det flerkulturelle miljøet i norske skoler. Det er i den sammenheng av avgjørende betydning å teste ut om måleinstrumentene som blir benyttet er hensiktsmessige å bruke med et slikt utvalg.

Aggresjon- og atferdsproblematikk er et aktuelt tema i dagens samfunn, særlig innen pedagogikken. Det er viktig å kartlegge aggressiv atferd hos barn og unge fordi denne atferden kan eskalere til mer alvorlig atferdsproblemer. Økt kunnskap om antisosial- og aggressiv atferd og deres mulige determinanter gir en bedre mulighet for planlegging, forebygging og iverksetting av tiltak i norske skoler. Det drøftes i denne oppgaven om sosial støtte og ulike belastninger hos etnisk norsk ungdom og ungdommer med innvandrerbakgrunn kan predikere aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Sosial støtte har fått økt oppmerksomhet i sosial- og atferdslitteraturen. Støtte fra lærer og klassekamerater, problemer med sosiale relasjoner, økonomiske belastninger og bekymringer er faktorer som teoretisk eller ut fra tidligere studier har vist seg å kunne predikere aggresjon og utvikling av alvorlige atferdsproblemer. På denne bakgrunn var hovedmålsetningen med oppgaven å studere om ulike former for sosial støtte (fra lærer og klassekamerater) og grad av opplevde belastninger (sosiale, økonomiske og bekymringer) er relatert til ulike typer aggresjon og til grad av alvorlige atferdsproblemer. Resultater av valideringen instrumenter for å tappe aggresjon og sosial støtte vil påvirke hvilke aggresjons/støtte dimensjoner som brukes i analysene.

Metode: Det ble valgt å undersøke to modeller av potensielle forgjengere til aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Først en sosial støttemodell som analyserte i hvilken grad sosial støtte fra lærere og klassekamerater predikerer aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Dernest en belastningsmodell som analyserte i hvilken grad ulike belastninger predikerer aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Alle statistiske analyser i oppgaven er foretatt i SPSS 18 (PASW). Faktoranalyser ble brukt til å identifisere et mindre sett av faktorer som representerer underliggende relasjoner mellom grupper av relaterte variabler. Det ble kjørt separate faktoranalyser for gutter og jenter, deretter for etnisk norske elever og elever med innvandrerbakgrunn. Korrelasjonsanalyser ble brukt til å angi styrken og retningen mellom faktorene. Multippel regresjon ble brukt for å predikere hvor mye de to ”risikofaktor”- modellene forklarte av variansen til alvorlige atferdsproblemer og aggresjon.

Data/kilder: Datamaterialet som undersøkelsen bygger på er hentet fra UngKul`s undersøkelser ved Folkehelseinstituttet. UngKul samarbeider med skoler om å utarbeide klasse- og skolehelseprofiler som skolene kan nyttiggjøre seg i tiltak for å fremme trivsel og samhold. Målgruppen er elever fra en videregående skole hvor mange nasjonaliteter er representert. Skolen består av 639 elever, hvorav 486 elever deltok. Datainnsamlingen ble foretatt høsten 2007, og utgjør første runde i en oppfølgingsundersøkelse over to år. Spørreundersøkelsen består av 422 spørsmål knyttet til psykisk helse, akkulturasjon, stress og mestring, som besvares elektronisk. I denne studien ble skalaene som måler aggresjon, alvorlige atferdsproblemer, belastninger og sosial støtte brukt. Aggresjon er basert på en skala utviklet av Roland og Idsøe (2001). Skalaen som brukes for å måle sosial støtte er CASSS (Malecki et al., 1999). For å måle alvorlige atferdsproblemer benyttes en skala utviklet av Olweus (Bendixen og Olweus, 1999). For å måle problemer med sosiale relasjoner og bekymringer ble en skala for langtidsbelastninger brukt, som har til hensikt å måle generelle belastninger, familie belastninger, belastninger i en gruppe og belastninger utenfor gruppen. Økonomiske belastninger og foreldres utdannelse er testet med skalaer utviklet av Conger et al., (1999). Måleinstrumentet for skolekarakterer er basert på selvrapportering av karakterer hentet fra Folkehelseinstituttets innsamling av datamateriale i UngKul.

Resultater/hovedkonklusjoner: Resultatene er i stor grad overensstemmende med resultatene i tilsvarende publiserte studier. Faktoranalysene av aggresjon i denne oppgaven identifiserte reaktiv- og proaktiv aggresjon for de fire undergruppene kjønn (jente/gutt) og etnisitet (etnisk norsk/innvandrerbakgrunn). Det var et høyt samsvar mellom reaktiv og proaktiv aggresjon i undersøkelsen, noe som viser at ungdom med et høyt nivå av reaktiv aggresjon også tenderer mot å ha et høyt nivå av proaktiv aggresjon. Regresjonsanalyser viste at gutter skårer høyere enn jenter på proaktiv aggresjon. Aggresjonsdimensjonene fordelte seg tydelig over to faktorer i de fire undergruppene. Det ble derfor valgt å bruke denne to-faktor varianten i de øvrige analysene. Analysene viser at manglende sosial støtte fra lærere er knyttet til alvorlige atferdsproblemer og videre at støtte fra lærere er viktigst for etnisk norske gutter med hensyn til proaktiv aggresjon. Det er usikkert om årsaken er at lærerne trekker tilbake sin støtte til etnisk norske elever når de bruker denne formen for aggresjon, eller om denne gruppen gutter er spesielt sårbare. Det ble funnet en negativ sammenheng mellom støtte fra klassekamerater og etnisk bakgrunn, noe som indikerer at elever med innvandrerbakgrunn opplever å få minst støtte fra klassekameratene.

Til tross for økt kunnskap om aggresjon og alvorlige atferdsproblemer, samt opptrappingsplaner for psykisk helse, er trolig problemene økende. Det ser ut til at manglende sosial støtte delvis kan predikere aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Belastninger og lav sosial støtte kan dermed antas å fungere som risikofaktorer for å utløse aggresjon og alvorlige atferdsproblemer. Brede forebyggende tiltak for å redusere aggressiv atferd og alvorlige atferdsproblemer er viktig, og det bør samarbeides med barn og unges ulike arenaer som hjem, skole og fritid. Denne oppgaven indikerer at forebyggende arbeid og tidlig intervensjon gir et håp om en reduksjon av aggresjon og alvorlige atferdsproblemer i et flerkulturelt samfunn.