| dc.description.abstract | ’Early Years Literacy Program' (EYLP):
’Early Years Literacy Program’ er et lese –og skriveopplæringsprogram som er utviklet i Australia. Elevene blir organisert i nivådelte grupper. Fokuset er på en tilpasset undervisning i stasjoner, slik at alle elevene blir sett, og slik at alle elevene får riktig vanskelighetsgrad på oppgavene. Programmet har en organisering som legger til rette for variasjon, motivasjon og mestring.
Tema er aktuelt fordi flere og flere norske skoler tar i bruk ’Early Years Literacy Program’(EYLP), og det foreligger lite forskning på området. Jeg ville finne ut hva programmet innebærer, hvordan og hvorfor det ble utviklet, og om innholdet i programmet kan støttes av annen forskning på leseopplæring.
Problemstilling:
Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Hva er EYLP, og hvordan oppfatter norske lærere bruken av programmet?
Følgende delspørsmål blir presisert:
- Hva går EYLP ut på, og hvordan organiseres det i praksis?
- Hvorfor ble EYLP utviklet, og hvilken forskning ligger bak utviklingen?
- Hvordan arbeider EYLP konkret med utvikling av leseprosessene sammenlignet med internasjonal leseforskning?
- Hvordan oppfatter norske lærere bruken av EYLP på sin skole og i sin undervisning?
EYLP i norsk skole:
Nylund skole i Stavanger er den skolen i Norge som har drevet lengst med EYLP, og de startet med det i 2002. Nylund skole viser til resultatforbedringer som følge av EYLP. I 2001 viste 8 % av elevene fullt hus på alle testene, mens i 2006 viste 53 % av elevene fullt hus.
’Early Literacy Research Project’ (ELRP):
‘Early Literacy Research Project’ (ELRP), forskningsprosjektet bak EYLP, ble satt i gang med et ønske om å heve det faglige nivået blant de svake elevene i australsk skole. En stadig større forskjell mellom de svake og sterke elevene var bekymringsverdig, og man så at det ble vanskelig for de svake å hente seg inn igjen faglig.
Et pretest–posttest design ble brukt for å teste 27 forsøksskoler og 25 kontrollskoler, hvor implementering av en overordnet modell for skoleutvikling ble gjort i forsøksskolene. En index (SLN) ble lagt inn for å kontrollere resultatene for andre påvirkningsfaktorer.
Den grunnleggende overordnede modellen for skoleutvikling består av de ni elementene; ‟Beliefs and understandig‟, ‟Standards and targets‟, ‟Monitoring and assessment‟, ‟Classroom teaching strategies‟, ‟Professional learning teams‟, ‟School and class organisation‟, ‟Intervention and additional assistance‟, ‟Home/school/community partnerships‟ og ‟Leadership and coordination‟. Modellen viser med disse elementene kompleksiteten og viktigheten av skolens innsats gjennom utvikling av lærere, så vel som foreldre/foresattes bidrag i opplæringen.
I testresultatene ser vi at ELRP førte til bedre faglig utbytte hos elevene i forsøksskolene, enn hos elevene i kontrollskolene.
EYLP – Anvendelse i praksis:
Modellen for skoleutvikling med de ni elementene, blir videreutviklet til en ny og forenklet modell – illustrert i et puslespill med fire deler. Disse fire delene er; klasseromsundervisning, spesialundervisning, foreldredeltakelse og utvikling av lærere. Alle delene er like viktige for å få best mulig resultater hos elevene. I klasserommet skjer undervisningen i stasjoner. Spesialundervisningen består av det spesialpedagogiske programmet ’Reading Recovery’, hvor hovedideen er å gi intensiv spesialundervisning en-til-en, tilrettelagt den enkelte elev. Dette varer til eleven er på klassens gjennomsnittlige nivå. Foreldre/foresatte får en større rolle, de må lese sammen med barna hver dag. Veiledning/videreutvikling av lærere er viktig, og det blir satt av flere kvelder i semesteret for å sørge for at lærernes kunnskap er tilstrekkelig.
EYLP i komparativt blikk til internasjonal forskning på leseopplæring:
Pressley (2006) setter fokus på ‟Balanced teaching‟, hvor en kombinasjon av ‟whole-language‟ og ‟skilled-reading‟ er å foretrekke. Flere prosesser er viktige for god leseopplæring og leseforståelse. Språk/vokabular, ordavkoding og lesemotivasjon er noen av komponentene. Det ser ut som EYLP drives ut fra samme prinsipper som internasjonal forskning på leseopplæring anbefaler. Det er ikke noen åpenbare forskjeller i det faglige innholdet. Forskjellen ligger i organisering av undervisning, hvor EYLP har en organisering med stasjonsundervisning i nivådelte grupper.
Metode:
Når det gjelder bruken av EYLP i Norge, er caset Nylund skole eksempelet som har gitt mest informasjon. Da dette bare er en skole, ønsket jeg et bredere bilde av bruken i Norge. Derfor vender jeg meg til den empiriske delen med følgende problemstilling:
Hvordan oppfatter norske lærere bruken av EYLP på sin skole og i sin undervisning?
Under følger presiserte delspørsmål:
- I hvilken grad opplever lærerne at skolen legger til rette for at EYLP skal kunne brukes på best mulig måte?
- Hvordan opplever lærerne at elevene utvikles som følge av programmet?
- På hvilken måte har grad av EYLP organisering på den enkelte skolen noe å si for om lærerne ønsker å fortsette med programmet?
Metodevalget falt på en triangulering med kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative intervju. Slik fikk jeg muligheten til å bruke kvalitative data for å utdype tema fra spørreundersøkelsen. Jeg hadde tjuefire skoler i tilgjengelig populasjon, hvor elleve ble med i utvalget. Jeg fikk til sammen 71 av 100 svar. Utvalget ble stratifisert etter fylke, men informantene ble valgt med ikke-sannsynlighetsutvelging, grunnet selvseleksjon og mangel på svar. Studiens styrke ser ut til å ligge i kommunikativ validitet og begrepsvaliditet. Den ytre validiteten styrkes fordi utvalget er såpass bredt, men ikke-sannsynlighetsutvelging begrenser muligheten for å generalisere. Etiske retningslinjer er tatt hensyn til gjennom godkjennelse fra NSD og informantenes anonymitet.
Resultater:
Halvparten av informantene i undersøkelsen oppfatter bruken av EYLP på sin skole som godt organisert med tanke på koordinator, midler, opplæring/videreutvikling av lærere og spesialpedagogisk satsing. Lærerne som ble intervjuet kommer fra godt organiserte skoler på alle disse områdene. Storparten av lærerne i undersøkelsen opplever endringer hos elevene som følge av EYLP, og da spesielt elevens faglige nivå og motivasjon. 69 % av lærerne opplever at skolen har fått bedre resultater i lesing som følge av EYLP. Lærerne i intervjuene opplever faglig forbedring hos elevene, bedre arbeidsro og mer motivasjon. Det er grunn til å tro at grad av organisering av EYLP påvirker lærernes ønske om å fortsette med programmet, da vi finner en positiv sammenheng som underbygger dette.
Diskusjon:
Resultatene viser at ikke alle skolene som bruker EYLP i Norge, bruker alle delene av det. Mangel på midler, koordinator , videreutvikling av lærere og spesialpedagogisk satsing kan bety mangel på kunnskap om programmet. I tillegg kan det være grunn til å tro at Norge mangler tradisjon på veiledning av lærere, hvis vi støtter oss til NIFU STEP sin rapport (Vibe et al. 2009). Dette kan gå ut over virkningen av EYLP, da veiledning av lærere er en viktig del av programmet. Når det sagt, viser undersøkelsen at lærerne opplever at programmet har effekt på elevenes faglige nivå. Hvis man da blir flinkere til å veilede lærere, bevilge midler og satse spesialpedagogisk (’Reading Recovery’), kan resultatene kanskje stige ytterligere. | nor |