| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Temaet for oppgaven er konflikthåndtering i skolen, og bakgrunnen har vært fokuset politikere og media-Norge i dag retter mot uro og lavt kunnskapsnivå i skolen. Behovet for tydelige lærere for å oppnå en bedre kunnskapsskole blir drøftet. Man spør om konfliktene og uroen som preger klassene henger sammen med lærerens autoritet og rolle. For å belyse om lærere har delansvar for uroen, synes det relevant å studere hvordan lærere møter elever. Formålet med oppgaven har vært å finne ut hvordan lærere håndterer interessekonflikter som oppstår i klassesammenheng i tilknytning til dem selv. På det grunnlag kan en kanskje også finne ut om læreres konflikthåndtering er av betydning for skolens kvalitetsutvikling i retning verdensklasse.
Problemstillingen har vært som følger: Hvordan håndterer ulike lærere interpersonlige interessekonflikter mellom seg selv og gutter i to klasser på 10. trinn – og hvordan bidrar lærerne til å fremme eller hemme destruktiv konflikteskalering? For å kunne svare på dette har jeg søkt svar på følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner konfliktbildet i klasserommet? Hvilke konflikthåndteringsstrategier innenfor feltet kommunikasjon benytter lærerne? Og blir konfliktene løst som en følge av dette?
METODE
Oppgavens problemstilling belyses og drøftes gjennom et casestudie gjennomført på en ungdomsskole. Et utvalg bestående av åtte lærere fordelt på to klasser er utgangspunktet for casebildet. Forskningsdesignet har bestått av strukturert observasjon og semistrukturert intervju. Oppgaven er hovedsakelig empirisk. Funn drøftes opp mot relevant faglitteratur. Jeg har valgt å henvise til flere teoretikere og forskere fremfor å bygge oppgaven rundt noen få utvalgte teoretikere, da jeg opplever at konflikthåndtering er et komplekst tema som bør belyses fra flere vinkler. Grunnet dette er også mye av litteraturen knyttet til organisasjonsbegrepet. Ettersom skolen er en organisasjon har jeg valgt å vekte og benytte meg av denne litteraturen i like stor grad som teori som omhandler skolehverdagen direkte. Til sammen opplever jeg at de to delvis ulike, delvis overlappende vinklingene gir oppgaven tyngde og dybde. Jeg har valgt casestudie som innfallsvinkel da det har vært viktig for meg å fremstille det særskilte og faktisk opplevde.
FUNN
Funnene jeg har gjort gjennomgås her som en sammenligning mellom de to klassene, mens resultater tilknyttet den enkelte lærer gjengis i vedlegg E, F og G og i kapittel 4 og 5.
Konfliktbildet
Begge klassene består av omtrent 20 elever, og i de fleste konflikthåndteringssituasjonene er det en eller to lærere tilstede i klasserommene. Flest konflikter oppstår midt i timen, og involverer en lærer og en gutt, eller en lærer og flere enn to gutter. Konkret handler konfliktene oftest om utsagn; lærer og elev motsier hverandre. Konfliktene som oppstår blir også i størst grad utløst av at lærere eller elever kommer med et utsagn i tilknytning til motsetninger. I tillegg er handlinger i form av uro konfliktutløsende. Konfliktene generelt synes egentlig å handle om timeinnhold og oppførsel. Regelbrudd og avtalebrudd inngår også i dette. Det er vanskelig å få inntrykk av hvorfor konfliktene oppstår. Utsagn tilsier i noen tilfeller at det er tidligere hendelser, erfaringer og klager fra andre som er grunnen. I en del tilfeller synes konfliktene å oppstå på rent saboteringsgrunnlag – elevene prøver å tøye grenser. Disse to siste aspektene har ikke vært mulig å observere fritt for tolkning, og bør derfor ikke vektlegges i stor grad. De nevnes likevel ettersom de kan peke på hva klassebildene preges av. Funnene gjelder for begge klassene.
Konflikthåndtering
Lærerne i de to klassene har ulike tilnærmingsmåter til konfliktsituasjonene. Mens lærerne i klasse 1 i størst grad beveger seg rolig mot elev og svarer lavt, snakker lærerne i klasse 2 i noe større grad høylytt til de det gjelder, mens de blir værende der de i utgangspunktet er. Samtidig preges lærerne i begge klasser i stor grad av høy stemmebruk; det tilsier at alle i klassen kan høre dem. Kroppsspråket synes å variere med den enkelte lærer, men i klasse 2 er det flere tilfeller av at lærerne sitter i ro eller beveger seg mot elever i rask gange. I klasse 1 er det flere eksempler på at lærere står med strake armer lent mot pult eller går mot eleven og legger en hånd på elevens rygg/skulder. I begge klasser står lærerne også forholdsvis ofte i ro eller går rolig mot eleven(e). I konfliktsituasjonene fokuserer lærerne i begge klasser i størst grad på konflikteleven(e) gjennom både blikk og utsagn. Lærerne oppdager/skaper konfliktene ved å konfrontere eller legge opp til dem selv. Dette kommer oftest til uttrykk gjennom at de hører eller ser noe, og derpå konfronterer. Lærerne i de to klassene involverer elevene i løsning eller håndtering av konflikter gjennom å åpne for at elevene svarer, men også ved å ikke åpne for forklaring fra elevene. På tross av at språklige formuleringer i slike tilfeller ikke legger opp til at elevene skal gi muntlig respons, svarer de likevel forholdsvis ofte.
Konflikthåndteringen foregår i begge klasserommene i størst grad fremme eller midt i rommet. Den foregår noe oftere midt i rommet i klasse 2. Konfliktene løses i hovedsak ved at lærerne bryter inn og elevene tilpasser seg lærers ønske. Konflikter løses i 18/36 tilfeller i klasse 1, mot 22/43 tilfeller i klasse 2. I de tilfellene konflikter ikke løses er det fordi elevenes atferd fortsetter. Det betyr at 10 konflikter forblir uløste i klasse 1, mot 3 i klasse 2. Derimot får 18 konflikter et uvisst utfall i klasse 2, mot bare 8 slike i klasse 1. Konfliktene blir i begge klasser hyppigst løst gjennom bruk av konflikthåndteringsstrategiene tilsnakk og spørsmål. Entydige svar på hvilke strategier som benyttes når utfallet er uvisst eller når konfliktene ikke løses, oppdages ikke, men det påpekes at tilsnakk og spørsmål også benyttes da. Strategien å overse fører i tillegg til at konflikter forblir uløste i klasse 1. Det er videre heller ikke et entydig resultat med hensyn til om antall strategier lærere tar i bruk i enhver konflikthåndteringssituasjon spiller inn på om konfliktene vil bli løst eller ei. Det registreres at lærerne i flest tilfeller i begge klasser har tatt i bruk en, to eller tre strategier når konfliktene blir løst, noe som tilsier at det ikke nødvendigvis er best å bruke et høyt antall strategier i en situasjon. Viktigere blir det å benytte de man velger konstruktivt.
Av konflikthåndteringsstrategier innenfor feltet muntlig kommunikasjon hersker tilsnakk (bestemme) som strategi i begge klasser, samt spørsmål til elevene. Lærerne i klasse 1 benytter seg i tillegg forholdsvis ofte av å ansvarliggjøre elevene, fokusere på fag, overse, regelorientere, avbryte, true og å komme med forslag. I klasse 2 benyttes strategiene oppgaveorientering, å gi positiv tilbakemelding, å komme med forslag, overse, fokusere på fag og spille på humor i tillegg til tilsnakk og spørsmål. Etter konflikthåndteringssituasjonene fokuserer lærerne i begge klasser hovedsakelig på fag og klassen som helhet, men det er omtrent like mange tilfeller av at de følger opp tidligere konfliktelever – det er stadig nye avbrudd. Det er større fokus på oppfølging av konfliktelever i timen og i etterkant av timen i klasse 1. I begge klasser, men spesielt i klasse 2, er det et høyt antall konflikter som ikke eksplisitt påpekes å skulle bli fulgt opp. Det er flere tilfeller av at flere lærere er tilstede i klasserommet i klasse 2 enn i klasse 1, men i begge klasser oppstår de fleste konfliktsituasjoner når det kun er en lærer tilstede.
HOVEDKONKLUSJONER
De fleste konfliktene mellom lærer og elev(er) oppstår ved at lærer konfronterer elev på bakgrunn av et motsetningsforhold som ofte starter med et utsagn av elev eller lærer. Slik sett kan en si at lærerne i en del tilfeller skaper konfliktsituasjonene. Lærere håndterer i hovedsak interpersonlige interessekonflikter gjennom bruk av konflikthåndteringsstrategiene å gi tilsnakk (bestemme), og å stille spørsmål. Dette er strategiene som i størst grad benyttes når konflikter blir løst, når de forblir uløst og når utfallet er usikkert. Strategiene brukes i noen tilfeller alene, men brukes også ofte i samspill med andre konflikthåndteringsstrategier. Det er ikke entydige resultater tilknyttet hvilke strategier og hvilken konflikttilnærming lærerne benytter seg av i de tilfellene de bidrar til å hindre eller fremme destruktiv konflikteskalering. Samtidig registreres det at tilsnakk med høylytt stemme forekommer i stor grad i begge klasser og at det i liten grad legges opp til videre oppfølging av konfliktsituasjonene. Mens dette på den ene siden kan tenkes å fremme destruktiv konflikteskalering, kan tydelighet gjennom tilsnakk og spørsmål på den andre siden være med å hindre dette. Samtidig er ”tilpasning” ikke nødvendigvis det samme som ”løsning”. I den sammenheng målet er ro for å fremme best mulige forutsetninger for kunnskapsformidling i klasserommet, kan dette likevel kunne sies å være konfliktdempende, og dermed ønskelig i det store utviklingsspillet den norske skolen i dag skal være en del av. | nor |