| dc.description.abstract | Problemstilling
Tema i denne oppgaven er jentemobbing. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan lærere og skolen forholder seg til dette fenomenet, både når det gjelder forebygging, hvordan de avdekker denne mobbingen, og hva de gjør når de oppdager mobbingen (tiltak).
Oppgavens problemstilling er: Hva gjør lærere/skolen for å forebygge, fange opp og sette i gang tiltak mot jentemobbing?
Metode
Oppgavens problemstilling blir belyst gjennom teori og empiri. Det er de teoretiske kapitlene i oppgaven som belyser problemstillingen og danner bakgrunnen for den empiriske undersøkelsen i oppgaven. Metoden vi har valgt å benytte oss av er kvalitativ, med et halvstrukturert intervju. Vi har gjennomført fem intervjuer, hvorav to intervjuer er med sosiallærere, og tre intervjuer er med kontaktlærere. Intervjuene ble gjennomført ved to ulike ungdomsskoler.
Resultater og hovedkonklusjoner
Teori og empiri viser at det er store utfordringer omkring fenomenet jentemobbing. Det kan se ut til at mye av dette skyldes at en stor del av denne formen for jentemobbing foregår i det skjulte, og det er derfor vanskelig å vite nøyaktig hva som foregår. Det er også en ekstra utfordring at jentemobbing omfatter så mange forskjellige metoder. Funn i vår undersøkelse viser i tillegg at mangel på tid og ressurser kan være årsak til at for eksempel det forebyggende arbeidet til tider kan bli nedprioritert, noe som igjen fører til at forekomsten av jentemobbing sannsynligvis er større enn mange tror.
Det finnes mange forskjellige måter å jobbe på i forhold til jentemobbing, noe som blir diskutert gjennom oppgaven. Arbeidet inkluderer både forebyggende arbeid, hvordan man kan avdekke mobbingen, og tiltak man kan sette inn for å få en slutt på mobbingen. I forhold til det forebyggende arbeidet mot jentemobbing er dette et arbeid som absolutt burde vektlegges, da noen allerede vil være påført skader hvis mobbing forekommer. Det vil også i stor grad være enklere å forebygge jentemobbing, enn å gjøre noe med det når det først har oppstått. Innenfor forebygging kan trening av sosial kompetanse være et viktig element, da dette kan lære både potensielle mobbere og mobbeofre positive måter å takle ulike hendelser i hverdagen på. I vår undersøkelse var ikke dette noe som kom spesifikt fram, dog ble ulike former for trening av sosial kompetanse nevnt indirekte. Jentegrupper er en annen form for forebyggende arbeid, og vil også kunne være en form for trening av jenters sosiale kompetanse, som kan vise seg å ha positive effekter. Det kan allikevel, ut fra vår undersøkelse, virke som om dette er noe som blir satt inn som tiltak når jentemobbing forekommer. Innenfor det forebyggende arbeidet vil også god klasseledelse ha stor betydning, da en ved sterk klasseledelse vil minske sjansene for å la mobbing forekomme. Det vil også være viktig at lærer og eventuelle assistenter har et velfungerende samarbeid. I tillegg vil det å iverksette mobbeprogram, som for eksempel Olweus og Zero, være forebyggende på mobbing, samtidig som disse programmene også vil kunne bidra til å fange opp mobbing og de vil også være en god hjelp ved i gangsetting av tiltak.
For å kunne fange opp jentemobbing er det vesentlig at en har kunnskap om hva dette fenomenet består av. Hvis en ikke vet hva en ser etter, kan man heller ikke klare å fange det opp. Innenfor dette området vil det også være viktig å jobbe med elevene slik at de sier i fra hvis de avdekker mobbing. Det er også viktig at de voksne i størst mulig grad er til stede der jentemobbingen kan forekomme. I tillegg vil en god klasseledelse være viktig, da dette vil øke sjansene for at mobbingen raskt vil bli fanget opp og tatt tak i.
Jentemobbing kan utøves på forskjellige måter, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage det, og å vite hvordan en best kan gripe det an. Mobbeprogrammene Olweus og Zero fokuserer på tiltak både på individ-, klasse- og skolenivå, noe som vil være viktig for alle former for mobbing. Å ha en klar handlingsplan mot mobbing, noe man blant annet vil få gjennom å bruke de nevnte mobbeprogrammene, vil være av betydning, slik at alle på skolen vet hvilke tiltak som skal settes i gang når mobbing har oppstått. Det er viktig at den uønskede atferden blir møtt med like konsekvenser. Andre tiltak kan være en sterk klasseledelse, bruk av jentegrupper og ha samtaler om ulike temaer som enten direkte eller indirekte kommer inn på jentemobbing. Andre former for trening av sosial kompetanse vil også kunne være gode tiltak.
Gjennom vår undersøkelse kom det fram at skole - hjem samarbeidet blir sett på som svært viktig. Det er begrenset hva skolen får gjort uten at foreldrene er med på laget. Dette er derfor et samarbeid skolen ønsker å benytte seg av både i forhold til forebygging, til å kunne fange opp jentemobbing og når tiltak settes inn. Funn fra undersøkelsen tyder på at det sosiallærer/lærere i hovedsak kan gjøre for å tilrettelegge for dette samarbeidet er å vise engasjement, og å jobbe for å skape engasjement blant foreldrene. Teori sier at dette blant annet kan gjøres ved å tilrettelegge for en god kommunikasjon, gi foreldrene medbestemmelsesrett, ærlighet, i tillegg til å trekke foreldrene inn i læringssituasjonen. Det vil være viktig at skolen sørger for at foreldrene er klar over hva skolens handlingsplan mot mobbing inneholder, slik at de også vet hva de skal gjøre ved eventuelle mobbesaker. At de samme handlingene får de samme konsekvensene på de ulike arenaene i ungdommens liv vil føre til at disse konsekvensene har større virkningskraft. Det er allikevel mange utfordringer i forhold til dette samarbeidet, blant annet er det avhengig av engasjement fra begge parter og det er i tillegg tidkrevende. Det er dermed ikke alltid like lett å få gjennomført det i så stor grad som ønskelig. | nor |