| dc.description.abstract | Læring og utvikling regnes for å være en iboende ressurs i mennesket. Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke sammenhenger mellom autonomistøtte, psykologiske basisbehov, motivasjon og flyt – og hvordan dette har innvirkning på utfall så som innsats, vitalitet og tilfredshet. Hypoteser og forskningsmodell ble testet empirisk i etterkant av en teoretisk redegjørelse for teorien om flyt og selvbestemmelsesteori (SDT).
Metodevalget falt på et tverrsnittsdesign hvor det ble gjennomført en spørreundersøkelse basert på valide spørsmålsbatterier hentet fra internasjonal forskning. Informantene var elever i den norske skole, der både grunnskole og videregående skole var representer fra til sammen 7 skoler i to kommuner i Nord Norge. Totalt 420 spørreskjemaer ble utdelt, 382 skjemaer ble returnert og 376 av disse kunne brukes. Det gir en responsrate på 89,5 % noe som regnes for å være svært høyt innen denne type undersøkelser. De 376 informantene i undersøkelsen representerte ulike typer fagretninger og inkluderte allmenne fag, idrettsfag, helse og sosialfag, musikkfag, språk, kultur og samfunnsfag.
Respondentene ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander knyttet til egne opplevelser, autonomistøtte, behovstilfredstillelse, motivasjon, opplevd kompetanse, flyt, tilfredshet, innsats og vitalitet. Basert på teoretisk evaluering og empiriske analyser, indikerer resultatene at autonomistøtte, psykologiske basisbehov, motivasjon og opplevd kompetanse kan predikere flyt. Resultatene indikerer også at flyt kan generere utfall slik som innsats, vitalitet og tilfredshet på skolen. Effektene av å få tilfredstilt sine behov kan således øke arbeidsmotivasjon, prestasjoner, samt også tilfredshet på et mer generelt grunnlag i livet. Målemodell og strukturmodell blir testet og samtlige hypoteser i modellen bekreftes.
Det diskuteres videre hvilke utfordringer som knyttes til måling av basisbehov, motivasjon, kompetanse og flyt. Undersøkelsens funn drøftes og områder for framtidig forskning foreslås. Begrepsvaliditet som metodefeil bør diskuteres i kvantitative undersøkelser. Det gjør den også i denne avhandlingen. Når vi snakker om begrepsvaliditet mener vi grad av samsvar mellom begrepene slik det er definert teoretisk og begrepet slik vi lykkes med å operasjonalisere det (Lund et. al 2002). Noen av korrelasjonene som framkommer i denne studien er kunstig høye. Ved kritisk gjennomgang av de skalaer som er brukt avdekkes det at mange av spørsmålene i de ulike skalaene er slående like. Dette kan være årsaken til slike kunstig høye korrelasjoner. En slik samvariasjon har ingenting med virkeligheten å gjøre. Dette må tas med i betraktning når man tolker resultatene som framkommer i denne undersøkelsen. | nor |