Hvordan fornye fornybar energi : en studie av hvordan fokus på kunnskap kan fremme innovasjon

Abstract

Dette er en studie om innovasjon, som ser på nytten av å benytte seg av ekstern kunnskap innenfor feltet om fornybar energi. For å gjøre verden mer grønn og miljøvennlig, og for å unngå eventuelle klimaendringer er det en utfordring å erstatte fossil energi med fornybar energi. For at solenergi skal bli lønnsomt må det derfor investeres i kunnskapsutviklingog innovasjon. Utgangspunktet for casestudien vil være Cohen og Levinthals (1989, 1990, 1994), teori om absorberingsevne (”absorptive capacity”), samt Zahra og Georges (2002) sin rekonseptualisering av Cohen og Levinthals opprinnelige teori. Teorien om absorptive capacity, eller absorberingsevne som jeg har valgt å kalle teorien i denne studien, er en organisasjons evne til å ta i bruk ny, ekstern kunnskap på en effektiv måte (Cohen og Levinthal, 1989).

Målet med oppgaven er å få en bedre forståelse av hvordan en organisasjon lærer å bli innovativ, altså hvordan fokus på kunnskap påvirker organisasjonens evne for innovasjon. Gjennom å studere Elkem Solar sine prosesser innenfor Forskning og Utvikling ønsker jeg å få innsyn i hvordan de tilegner seg ekstern kunnskap og hvordan denne kunnskapen behandles internt i organisasjonen. Jeg har valgt å benytte meg av Zahra og Georges (2002) videreutviklede modell av absorberingsevne (se figur s. 18) for å vise hvordan og hva slags kunnskap organisasjonen tilegner seg, og hvilke faktorer som påvirker tilegnelsen av ekstern kunnskap.

Oppgavens problemstilling er som følgende: Hva er styrker og svakheter ved teorien om absorberingsevne som en tilnærming til studiet av organisasjonsinnovasjon, sett gjennom en anvendelse av teorien på caset Elkem Solar?

METODE Hvordan fornye fornybar energi er en kvalitativ empirisk casestudie der kunnskap og innovasjon er utgangspunkt. Studiens empiriske data er samlet inn gjennom 6 halvstrukturerte intervjuer og oppgavens empiriske data analyseres gjennom modellen om absorberingsevne til Zahra og George (2002).

RESULTATER OG KONKLUSJONER Elkem Solars tidligere opparbeidede kunnskap og erfaring består av kunnskap om metallurgiske prosesser akkumulert over en lenger tid. Det er på grunn av denne kunnskapen som Elkem Solar har hatt mulighet til å gå inn i markedet med å produsere superrent silisium til solceller. Denne tidligere kunnskapen og erfaringen utgjør selve grunnlaget for en organisasjons absorberingsevne. Studien viser at Elkem Solar tilegner seg ekstern kunnskap på forskjellige måter, blant annet gjennom uformelle og formelle nettverk med eksempelvis samarbeidspartnere og kunder. Utover nettverk, viser studien at organisasjonen også tilegner seg også kunnskap gjennom å reise på konferanser og gjennom faglitteratur. For at kunnskap etter hvert skal kunne benyttes, er den også avhengig av at den blir assimilert inn i organisasjonen. Studien indikerer at det kan gjøres gjennom god informasjonshåndtering, og gjennom publisering og modellering. Sosiale integrasjonsmekanismer påvirker kunnskapens bevegelse gjennom hele modellen til Zahra og George (2002).

Generelt sett opplever jeg at teorien om absorberingsevne og modellen til Zahra og George (2002) som svært brukbar. Selve modellen er enkel å følge og den har vært til stor hjelp både i forhold til hvordan jeg har arbeidet med dataene generert gjennom intervjuer, og i presentasjon av resultat og funn. Studien av Elkem Solar viser derfor at modellen er svært appliserbar.

Studien viser imidlertid også at modellen til Zahra og George (2002) er forenklet. Ved en nærmere granskning av modellen og teorien oppstår spørsmål og det blir vanskeligere å skille de forskjellige delene og kategoriene i modellen fra hverandre. Det er særlig med tanke på oppdeling mellom tilegnelse og assimilering av kunnskap innenfor potensiell absorberingsevne, samt mellom endring og anvendelse av kunnskap innenfor realisert absorberingsevne. Studien indikerer at det hadde vært gunstig med en annerledes oppdeling av dette.