Demokratisk medborgerskap i norsk skole? : en kritisk analyse

Abstract

Hovedtema for avhandlingen er perspektiver på og diskurser om demokratisk medborgerskap (citizenship) i utdanningssystemet. I studien sammenlignes internasjonale kunnskapsdokumenter fra Europarådet (EDC) og OECD (DeSeCo) og de politiske styringsdokumentene som legges til grunn for skolereformen Kunnskapsløftet. Formålet er å undersøke om det er samsvar mellom de internasjonale anbefalingene og de nasjonale styringsdokumentene, og om den norske diskursen om medborgerskap skiller seg fra den internasjonale. I tillegg er sentrale politiske og faglige aktører i Norge intervjuet, for på denne måten å undersøke ulike forståelser av og tilnærminger til reformen.<br><br>

Studien har gitt tre hovedfunn: 1) den internasjonale diskursen er befestet i demokrati og medborgerskap som begrunnelse for skolens virksomhet. Den norske diskursen befestes og begrunnes i en målsetning om å styrke elevenes prestasjoner. Premissene for Kunnskapsløftet er ikke hentet i de internasjonale anbefalingene, men i høy grad fra resultatene fra PISA og TIMMS. 2) De norske styringsdokumentene bygger på en snever og uavklart forståelse av kompetansebegrepet, sammenlignet med en bred kompetanseforståelse i de internasjonale dokumentene. I Kunnskapsløftet er kompetansebegrepet valgt bort og erstattet med grunnleggende ferdigheter. 3) Reformarbeidet kan forstås som et oppgjør med den sosialdemokratiske enhetsskoleideologien og reformpedagogikk . Hovedkonklusjonen i avhandlingen er at det har skjedd en nedprioritering av medborgerskap og demokrati i norsk utdanning.