Vold og overgrep mot barn : læreres vurderinger og samarbeidspraksiser ved bekymring

Abstract

I dagens Norge er det svært mange barn som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner. Denne problematikken representerer en del av vårt samfunns mest tabu - og skambelagte område, noe som gjør det særlig vanskelig for disse barna å bli oppdaget og hjulpet. Det å leve med gjentakende volds- og overgrepsproblematikk i barndommen vil for mange bety et voksenliv bestående av fysiske og psykiske lidelser. For disse barna er det avgjørende at de treffer voksne som har kunnskap om vold og overgrep og som vet hvordan man kan tilrettelegge samtaler om dette, slik at barna våger å komme med sine betroelser. Skolen er den arenaen i samfunnet hvor fagfolk, det vil si lærere, er i omfattende og direkte kontakt med barn, også de overgrepsutsatte. Dette innebærer at lærerne er tilstede sammen med barn i situasjoner der forutsetninger for avdekking av vold og overgrep finnes. Kunnskap om hvordan lærerne vurderer barns signaler, symptomer og atferd, samt hvordan de samarbeider internt og eksternt rundt dette temaet, er derfor viktig.

Formålet med denne oppgaven er å bidra til økt kunnskap om og forståelse av de vurderinger og samarbeidspraksiser som ligger til grunn for at lærere i barneskolen melder fra om barn som utsettes for vold og overgrep til barneverntjenesten. På bakgrunn av dette er følgende problemformulering utarbeidet: Hvilke vurderinger og samarbeidspraksiser ligger til grunn for at lærere i barneskolen melder bekymring om vold og overgrep mot barn til barneverntjenesten?

I oppgaven er det benyttet en kvalitativ tilnærming med forskningsintervju som metode. Datagrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer med fem lærere representert fra fem ulike barneskoler på Vestlandet, der alle hadde erfaringer fra å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten med mistanke om vold eller overgrep rettet mot egen elev. Analysen tar utgangspunkt i datamaterialet som fremkom av intervjuene. Deretter er intervjuene analysert og fortolket innenfor en hermeneutisk meningsfortolkning etter Kvales (2009) tre tolkningskontekster; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse. Det teoretiske- og forskningsbaserte rammeverket er; teori om tverrfaglighet, tabuperspektivet, forebyggingsaspektet, omfang- og konsekvensforskning av vold og overgrep og kunnskap om avdekking. I tillegg presenteres enkelte sentrale lover og utvalgte begreper og definisjoner.

Studiens to hovedfunn er: 1) Lærerne melder først bekymring til barneverntjenesten når barnet selv kommer med direkte betroelser om vold eller overgrep. 2)Lærerne kjenner ikke til om det finnes forebyggende samarbeidsrutiner med barneverntjenesten på systemnivå. De bruker i stedet PP-tjenesten som samarbeidende instans i bekymringssaker der elevene har utviklet alvorlige atferdsvansker, som kan være forårsaket av vold og overgrepsproblematikk. Dette resulterer ofte i individbaserte tiltak, der innholdet i hjelpen overveiende består av faglig tilrettelegging og sosial grensesetting og kontroll i skolehverdagen.

I oppgavens kapittel 6 vil hovedfunnene bli underbygd av sentrale faktorer som fremkom ved analyse av datagrunnlaget og som kan ha betydning for læreres vurderinger og samarbeidspraksiser i bekymringsarbeid med barn som har opplevd vold og overgrep.

Kunnskap som fremkommer av denne studien kan gi innsikt i hvordan lærere og skoleledere bør prioritere arbeidet med å oppdage og melde videre om vold og overgrep mot barn.

In Norway today, there are many children who are exposed to violence and abuse in close relationships. This problem is associated with taboo and shame in our society, making it particularly difficult for these children to be discovered and helped. Recurring violence and sexual abuse in childhood will result in an adult life consisting of physical and mental disorders for many. It is essential for these children that they meet adults with knowledge about violence and abuse and with the competence to facilitate conversations to enable the children to talk about their confidences. The school is the arena in the community where professionals, i.e. teachers, are in extensive and direct contact with children, including those exposed to abuse. This means that teachers are present together with children in situations where the conditions for disclosure of violence and abuse exist. Knowledge of how teachers assess children's signs, symptoms and behaviors, and how they work internally and externally around this topic, it is therefore important.

The purpose of this paper is to contribute to increased knowledge and understanding of the assessments and collaborative practices for teachers in elementary school reporting to child welfare services on children exposed to violence and abuse. Based on this, the following problem statement is prepared: Which assessments and practices for collaboration are the bases for primary school teachers’ reported concerns about violence and child abuse to child welfare services?

A qualitative approach to research-interviewing as a method has been used for this paper. The data consists of semi-structured interviews with five teachers represented from five different primary schools on the west coast of Norway. All teachers had experiences with sending messages of concern to child welfare services related to suspected violence or abuse directed against a student. The analysis is based on the data that emerged from the interviews. The interviews are analyzed and interpreted in a hermeneutic meaning interpretation by Kvale’s (2009) three interpretation contexts: self-awareness, critical understanding based on common sense, and theoretical understanding. The theoretical and research-based framework consists of: theory of interdisciplinary, taboo perspective, prevention aspect, extent and consequence research of violence and abuse, and knowledge of the disclosure. In addition, some key laws and selected terms and definitions are presented.

The two main findings of the study are: 1) Teachers are first reporting concern to child welfare services after the child comes with direct confessions of violence or abuse. 2) Teachers do not know whether there are preventive procedures for collaborating with child welfare services at the system level. They are rather using the educational and psychological service “PP-service” in cases of concern where students have developed serious behavioral problems that can be caused by violence and abuse issues. This often results in individual-based measures where the support mainly consists of academic preparation and social boundary control in everyday school life.

In the thesis’ chapter 6, the main findings will be supported by key factors that emerged in the analysis of the data and that can have an impact on teachers' assessments and collaborative practices of concern working with children who have experienced violence and abuse.

Knowledge that emerges from this study may contribute to the understanding of how teachers and school leaders should prioritize efforts to detect and report on violence and abuse against children.