| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Bussjåfører representerer en yrkesgruppe med økt jobbrelatert helserisiko. Undersøkelser har vist høyt sykefravær på grunn av blant annet arbeidsbetinget stress (Kompier, Van der Berg, Aust og Siegrist, 2000). Subjektive helseplager kan være høyt blodtrykk, forhøya cortisol og adrenalin, muskel- skjelettplager, søvnforstyrrelser, diabetes, hjerte-karsykdommer med mer (Biegert et al., 2003). En årsak som kan føre til stress kan være store og høye jobbkrav med lav kontroll (Karasek og Theorell, 1990). På grunn av større representasjon av kvantitative forskningsundersøkelser om stress og helse, enn kvalitative i forhold til bussjåfører, var mitt mål å gå mer i dybden for å få en økt forståelse av hva bussjåfører utsettes for av stressorer, deres innvirkning på helsen og sjåførenes mestringen av dette. Ved samtidig belysning av salutogene eller frisk faktorer, var målet å få fram sjåførenes ressurser og mestringskapasitet.
Metode : Kvalitativt eksplorerende (utforskende), semistrukturert intervju, med utgangspunkt i en intervjuguide med hovedtemaene helse, stress og mestring. Oppfølgingsspørsmål har delvis vært styrt ut i fra informantens svar. Målet har vært å forstå verden fra intervjuerens side (Kvale, 2009). Kvale (ibid. s 8,9), sine etiske problemstillinger ved syv forskningsstadier er fulgt. Dette innen tematisering, planlegging, intervjusituasjonen, transkriberingen, analyseringen, verifiseringen og rapporteringen.
Analyse : Transkriberingen av intervju ble skrevet ordrett ut for informant 1 -6, fra 21 til 27 A - 4 sider og limt sammen i store ”remser” som etter hvert ble hengt opp på veggen som en oversikt. I alt 140 utskrevne sider. Alle intervjuene ble katagorisert etter hovedtema helse, stress og mestring med tema og undertema og kolonner for stikkord. Deretter ble de fargelagt og kodet med ulik farge.
Resultat : Skiftordningen for de tre bussjåførene som jobbet fast natt turnus, førte med seg plager innen psevdonevrologien. Disse var søvnplager, ekstremt slitenhet/ utmattelse, eller angst. De som ikke jobbet natt, hadde ikke slike plager. Andre stressorer som tidspress med anbudsordning og sosial isolasjon, virket til å forsterke hverandre negativt spesielt i en storby der straff som bøter og nedlegging av kantinen var konsekvens for sjåførene. Det var en ulik helse, miljø og sikkerhets – og personalpolitikk i de fire busselskapene, som innvirket både positivt og negativt på den enkelt ansatte. Tidspress og rollekonflikt var en utfordring for alle, men mestringen bar preg av profesjonalitet, med respekten for medmennesket i høysete. De positive salutogene faktorene, satte stressfaktorene litt til side og gjorde plass også for de gode historiene. Selvstendighet og kontroll ble fremhevet som viktige elementer som førte til forutsigbarhet og mestring av eget arbeid. For i en del situasjoner viste de fleste bussjåførene nettopp til at de gjennom sin erfaring og bruk av mestringsressurser, fant jobbhverdagen både begripelig, håndterbar og meningsfylt (jfr Antonovsky, 2000). Slik kan en opplevelse av sammenheng (OAS) eventuelt forsterke helsen, på tross av at alle bussjåførene hadde muskel og skjelettplager. | nor |