Endres livskvalitet hos pasienter som har vært innlagt til avgiftning?

Abstract

Livskvalitet hos pasienter innlagt til avgiftning; en prospektiv kohortstudie.

Bakgrunn. Fokuset i rusbehandling har tradisjonelt vært rusmestring. Det er interessant å også sette et fokus på tema som kan påvirke både rusmestring og livsmestring, for eksempel livskvalitet (QoL). Til tross for en økning i QoL-forskning blant pasientpopulasjoner med andre alvorlige/kroniske lidelser, avspeiler ikke denne økningen samme forskning blant rusmiddelavhengige. Internasjonale studier viser at rusmiddelavhengige pasienter har betydelig lavere QoL enn både normalpopulasjon og pasienter med andre alvorlige lidelser som for eksempel kreft. Hensikt. 1. Undersøke og beskrive opplevd livskvalitet (QoL) hos pasienter innlagt til avgiftning ved Sørlandet sykehus, avd. For rus- og avhengighetsbehandling, samt endring i QoL 6 måneder etter utskrivelse. 2. Å undersøke faktorer som er assosiert med endring i QoL. Teoretisk forankring. Måleinstrumentet QoL5 baseres på en integrativ teori om generisk og global livskvalitet. Livkvalitet måles på en 5-punkts skala. Metode. Studien er en naturalistisk prospektiv kohortstudie blant pasienter innlagt til avgiftning, samt 6 måneder etter utskrivelse. QoL ble målt ved bruk av QoL5, hvor 0.9 var den høyeste og 0.1 var den laveste skåre. En gjennomsnittlig skåre på 0.69 er funnet i normalbefolkningen ved bruk av samme instrument, og cut-off for lav QoL regnes for skårer under 0.5. Bruk av rusmidler og andre uavhengige variabler ble målt ved bruk av EuropASI, Syraap, SCL10, M.I.N.I. 5 plus og AAAS. Resultater. Ved innkomst hadde utvalget i gjennomsnitt en vesentlig lavere livskvalitet enn en normalbefolkning. Den dårlige livskvaliteten var forbundet med det å leve alene (singelstatus), psykisk symptombelastning og selvrapportert alvorlighet rusbelastning. 113 pasienter (81%) av totalutvalget på 140 ble intervjuet 6 måneder etter utskrivelse. Antall år med alvorlig bruk av mest brukte rusmiddel var forbundet med forverring av livskvalitet. Selvhjelpsgruppedeltakelse og personlig involvering i disse gruppene (AA/NA) hadde sterk sammenheng med forbedring av livskvalitet. Rusfrihet var også forbundet med positiv endring i livskvalitet. Konklusjon. Rusmiddelavhengige pasienter ved avgiftningsenhet hadde svært lav QoL også sammenlignet med andre populasjoner med alvorlige lidelser, spesielt enslige pasienter og pasienter med psykisk symptombelastning. Forverring av QoL hadde etter 6 måneder sammenheng med langvarig bruk av rusmidler. Positiv endring i QoL var forbundet med rusfrihet og involvering i selvhjelpsgrupper. Funnene kan implisere et større klinisk fokus på faktorer som forbedrer livskvalitet ved behandling av rusmiddelavhengige. Måling av livskvalitet kan, i tillegg til et mål om rusfrihet/rusmestring, med fordel integreres i behandling og den videre forskning.

Abstract.

Quality of Life among patients admitted to a detoxification ward; a prospective cohort study.

Background. The focus of addiction treatment has typically been abstinence from drugs. It is desirable to also measure constructs that in a broader sense could explain the experiences related to substance dependence, like Quality of Life (QoL) aspects. Though the studies on QoL among populations with other severe and/or chronic diseases have increased, this does not reflect the QoL research among populations with substance use disorders (SUD). International studies show that SUD-patients have a severe lower QoL than both normal populations and populations with other severe diseases such as for example cancer. Aims. 1) To describe perceived QoL among patients admitted to detoxification treatment, Sørladet sykehus, Addiction Unit, and to investigate change in QoL 6 months after discharge, and 2) To investigate factors associated with change of QoL. Theoretical framework. The QoL5 questionnaire is based on an integrative theory on generic and global Quality of Life. QoL is measured on a 5 points scale. Methods. The study is a naturalistic, prospective cohort study of patients admitted to detoxification treatment, and a follow-up 6 months after admission. Quality of Life was measured using QoL5; with 0.9 being the highest and 0.1 the lowest score. Substance use and other independent variables were measured using the EuropASI questionnaire and other selfVIII rating severity scales (Syraap, SCL10, M.I.N.I. 5 plus og AAAS). A mean QoL score of 0.69 has been observed in a general population sample, and cut-off for low QoL has been suggested at scores below 0.5. Results. At admission: The sample consisted of 140 patients (mean age 41); 32% were women. The number of years of problematic substance use was; mean 11 years (SD 9). The mean QoL5 rating in this sample was 0.43 (SD 0.15). Two-thirds of the sample scored <0.5. Preliminary analysis (regression) showed that higher perceived problem severity in the psychological, family/relationship and drug problem domains were associated with lower QoL scores at baseline. At 6 months follow-up: The follow-up sample consisted of 113 (81%) of the total sample (N=140). Total years of severe use of most used substance was associated with decrease in QoL. Participation in self help groups (AA/NA) and personal involvement in these groups was associated with increase in QoL. Abstinence from substances was also associated with a positive change in QoL. Conclusions: The perceived QoL in patients admitted to detoxification treatment was severely low compared to the scores observed in a general population, and in other clinical samples. Patients living alone and patients having psychological problems had especially low QoL. Decrease in QoL 6 months after discharge from treatment was associated with increasing numbers of years in long-term substance use. Positive change in QoL was associated with abstinence from substances and involvement in self-help groups. Findings suggest that a significant number of patients experienced severe existential problems and significant suffering. The results imply that QoL-aspects deserve more attention in treatment settings, in addition to the traditional abstinence-oriented aim. QoL measures can beneficially be integrated both into treatment as well as in future studies.