Sammenheng mellom alkoholbruk og depresjon : i et kjønns og sosial klasse perspektiv

Abstract

Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom selvrapportert alkoholbruk og selvrapporterte depressive symptomer i normalbefolkningen i Norge, med spesielt fokus på variablene kjønn og sosial klasse. Sosial klasse ble målt ved utdanningsnivå og sysselsetting. Forskningsspørsmålene som skulle besvares i denne studien var om det er forskjell mellom kjønnene, eller på tvers av ulike sosiale klasseinndelinger, i forholdet mellom selvrapportert alkoholbruk og depresjon, og eventuelt hvilken forskjell?

I studien ble det benyttet en kvantitativ forskningsmetodikk, og en tverrsnittstudie ble gjennomført. Datamateriale bestod av sekundærdata fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), innhentet fra befolkningsundersøkelser i Oppland, Hedmark og Oslo. Utvalget analysene ble basert på bestod av 9866 respondenter. I undersøkelsen ble det utført univariate og bivariate analyser ved hjelp av statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Variablene alder, kjønn, utdanningsnivå, sysselsetting, depressive symptomer, alkoholbruk, binge drikking, bor sammen og gode venner ble analysert.

Studien har kommet frem til følgende hovedkonklusjoner. Det er forskjeller mellom kjønnene i forhold til rapportering av alkoholbruk og depresjon, som viser at kvinner rapporterer mer depresjon enn menn, og at menn rapporterer mer alkoholbruk enn kvinner. Denne sammenhengen gjelder både målt ved antall drikkeanledninger og antall episoder med høyt alkoholinntak. Samme funn bekreftes i tidligere forskning. Sammenhengen mellom alkoholbruk og depresjon er relativt lik for kjønnene, og viser en u-formet sammenheng mellom menn og kvinners alkoholbruk og forekomsten av depresjon. Det er bekreftet forskjeller på tvers av sosial klasse i forhold til rapportering av alkoholbruk og depresjon. Personer som ikke er i inntektsgivende arbeid eller har lav utdanning, rapporterer høyere forekomst av depresjon. Studien kan dokumentere at både lav utdanning og det å ikke være i inntektsgivende arbeid, er risikofaktorer for depresjon.

The purpose of this study was to investigate the relationship between self-reported alcohol use and self-reported depressive symptoms in the general population in Norway, with particular focus on the variables gender and social class. Social class was measured by education and employment. The research questions to be answered in this study was whether there is a difference between the sexes, or across different social class divisions, the relationship between self-reported alcohol use and depression, and possibly the difference?

The study used a quantitative research methodology, and a cross-sectional study was conducted. The data material consisted of secondary data from the National Public Health Institute (FHI), obtained from population surveys in Oppland, Hedmark and Oslo. The sample the analyzes were based on consisted of 9866 respondents. The survey was conducted univariate and bivariate analyzes using the statistical program Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). The variables age, gender, education, employment, depressive symptoms, alcohol use, binge drinking, living and good friends were analyzed.

The study has reached the following main conclusions. There are differences between the sexes in relation to the reporting of alcohol use and depression, which show that women report more depression than men and that men report more alcohol use than women. This relationship applies to both measured by the number of drinking occasions and number of episodes of high alcohol intake. The same findings are confirmed by previous research. The relationship between alcohol use and depression are relatively similar for the sexes, and shows a u-shaped graf in relationship between men and women's alcohol use and the incidence of depression. It has been confirmed that there are differences across social class in relation to the reporting of alcohol use and depression. People who are unemployed or have little education report higher rates of depression. The study could demonstrate that both low education and unemployment are risk factors for depression.