Hvordan forstår advokater sin rolle i samværs- og barnefordelingssaker der det er påstand om vold

Abstract

I april 2004 ble det tatt i bruk nye saksbehandlingsregler for saker som behandles etter barneloven. Endringen fikk store implikasjoner for advokatrollen. Advokaten skal sette sin egen klients interesse til side dersom det strider mot barnets beste, selv om barnet ikke er part i saken. Ettersom hensynet til barnets beste skal være overordnet egen klients interesse, fikk dermed advokaten en dobbel rolle. Denne oppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse, der datamaterialet består av intervjuer med 6 advokater som har erfaring med samværs- og barnefordelingssaker der det er påstand om vold. Tematisk analyse er brukt som inspirasjon til å finne de tema som utkrystalliserte seg i materialet. Jeg har tatt for meg og skrevet om hvordan advokaten reflekterer rundt følgende tema: Advokatrollen, barnets beste, familievold, samarbeid med andre aktører og saksbehandlingsreglene. Hovedfunnene i datamaterialet er at advokatene er bevisst sin doble rolle, der hensynet til barnets beste skal være styrende for gjennomføring av saken. Advokatrollen i samværs- og barnefordelingssaker er utfordrende og gir mange dilemmaer. Dersom de står i skvis mellom egen klient og klientens barn, beholder advokaten i de fleste tilfeller lojaliteten til egen klient. Advokaten snakker ikke med de barna det gjelder. Det kan gjøre det vanskelig å beholde barneperspektivet, men lettere å gå inn i den tradisjonelle rollen med å ha fokus på egen klient, den voksne forelderen.