Beskyttelse for barnet : En studie av barnevernkonsulenters beskyttelses strategier for barn som er utsatt for vold i sin familie.

Abstract

Formålet med studien er å belyse fenomener knyttet til barnevernkonsulentenes beskyttelses strategier når det foreligger bekymring for barn som kan være utsatt for vold i sin familie. Med særlig fokus på hvordan barns situasjon blir oppfattet og tatt alvorlig. Ved å utforske barnevernkonsulentenes forståelse og handlingsstrategier, ønsker jeg å få frem nyansert kunnskap om hvordan mening skapes og konstrueres i interaksjon med den kulturelle og barnevernfaglige konteksten deltagerne beveger seg i når de bestreber å beskytte barnet. Studien har en kvalitativ forskningstilnærming og datamaterialet er innhentet fra tematiserte intervjuer med fire barnevernskonsulenter på bakgrunn av analyse av dokumenter fra seks barnevernsmapper. Fenomenologi og hermeneutikk danner det metateoretiske og filosofiske forståelses grunnlaget for den empiriske undersøkelsen. Ved å bruke elementer fra Grounded Theory (Glaser, 1998) har jeg utarbeidet en analyse av det empiriske materialet som ledet frem til følgende problemstilling: Hvordan kan beskyttelsesstrategiene barnevernkonsulentene tar i bruk for å beskytte barna, beskrives og forstås ut fra et interaksjonistisk perspektiv? Studiens funn presenteres og drøftes i et interaksjonistisk og relasjonelt perspektiv hvor antakelsen er at mening konstrueres på bakgrunn av individets evne til å ta den andres perspektiv. Den oppsummerende konklusjonen viser at barnevernkonsulentenes strategier i stor grad dreier seg om å posisjonere seg, slik at interveneringen til barnet blir hensiktsmessig og kan gi mulighet for å identifisere barnets behov for beskyttelse. Dette er en dynamisk og sosial prosess som inneholder fenomener som viser at barnevernkonsulentene på mange måter viser strategier hvor barnets beskyttelse blir ivaretatt. Fenomener viser også at barnevernkonsulentene opplever vanskelige dilemmaer og utfordringer som omhandler barnets troverdighet og at barnet ikke vil fortelle. De relasjonelle familiefaktorene som barnet uløselig er knyttet opp mot, vanskeliggjør avsløringen for barnet. Det kan synes som at barnet trenger mer tid, flere samtaler og trygge relasjoner for å fortelle om sårbare og traumatiske opplevelser, noe som stiller større krav til barnevernkonsulentenes tid og ressurser.

The purpose of the study is to illustrate the phenomenon attached to how child caseworkers use protection strategies when there is a concern that a child may be a victim of violence within the family. This with special focus on how the child’s situation is understood and taken seriously. By exploring the child case worker’s sympathy and protection strategies I wish to highlight a more graded level (nuanced) of understanding on how meaning is created and constructed in interaction between the cultural and professional context the participants are a part of when they endeavour to protect the child. The study is a qualitative research approach and the data material is procured from theme interviews with four child case workers on the background of the analysis of documents from six child welfare cases. Phenomenological and hermeneutic forms the background for the meta theoretical and philosophical understanding of the empirical research. Based on Grounded Theory of Glaser (1998) I have developed an analysis of the empirical material that led to the following problem issue: How can the strategies that (child) case workers use to protect children, be described and understood from an interactionistic perspective? The study presents and discusses in an interactive and relational perspective how the probability is that meaning is construed on the background of the individual’s ability to see the other person’s perspective. The summarizing conclusion shows that the child caseworker’s strategies is mostly about positioning him/herself so that the child is given the proper intervention in order to help identify the child’s need for protection. This is a dynamic and social process that involves phenomenons that show that the child caseworker in many ways shows strategies where the child’s protection is taken care of. The phenomenon show that caseworkers meet with difficult dilemmas and challenges based on the child’s credibility or that the child doesn’t want to talk. The relational family factors that the child is inextricably attached to, makes it more difficult for the child to reveal relevant information. It can seem to be that the child invariably needs more time, more dialogs and safer relations to be able to reveal sensitive and traumatic experiences. This requires a larger demand on the caseworker’s time and resources.