| dc.description.abstract | Oppgavens formulerte hypotese var at det eksisterer en rekke selvmordshandlinger i tv-serien The Sopranos, og at disse tar utgangspunkt i et meningssammenbrudd på tegnnivå. Jeg har kalt dette meningsbruddet for et semiotisk sammenbrudd.
Med begrepet semiotisk sammenbrudd har jeg forsøkt å fange opp en dimensjon ved selvmord og selvmordshandlinger som jeg mener har blitt oversett. Semiotikken handler om hvordan man skaper mening gjennom tegn, og jeg har i denne oppgaven forsøkt å vise hvordan en manglende kobling mellom signifikant (tegnets uttrykksside) og signifikat (tegnets innholdsside), kan medføre det motsatte: meningsoppløsning og meningssammenbrudd med selvmord som konsekvens.
Ved å se på to karakterer i serien, politimannen Vin Makazian og mafiasønnen Anthony Jr., viser jeg hvordan disse semiotiske sammenbruddene og selvmordshandlingene er koblet sammen. I serien etableres følgende fire semiotiske systemer: terapisystemet, mafiasystemet, familiesystemet og FBI-/politisystemet. Disse semiotiske systemene produserer mening på ulik måte, og er gjensidig utelukkende. Meningsdannelsen mellom signifikant og signifikat hos disse to karakterene, går i oppløsning for til slutt å bryte sammen; en konsekvens av en ustabil kobling mellom tegnenes uttrykks- og innholdsside.
Jeg har også begitt meg ut i en svært forkortet, men dog betydningsfull diskusjon rundt skillet mellom fiksjon og virkelighet. Hele kapittel 3 er tiltenkt de som stiller spørsmåltegn ved tv-seriens relevans som studieobjekt sett fra et suicidologisk perspektiv, hvor jeg argumenterer for at dette tradisjonelle skillet mellom fiksjon og virkelighet i utgangspunktet er mer problematisk enn det synes.
Selve analysen er lagt til kapittel 5, 6 og 7 hvor jeg beskriver seriens semiotiske systemer, deretter den korrupte politimannen Vin Makazian og mafiasønnen Anthony Jr. Soprano. Makazian og A.J. representerer to vidt forskjellige karakterer, to semiotiske posisjoner og to utfall; Makazian tar livet sitt, A.J. forsøker – men overlever. Makazian mestrer det semiotiske spillet; meningstapet kommer som en konsekvens av at han har presset systemene for mening. Idet han blir arrestert, faller det skjøre korthuset sammen. Den kontinuerlige sjongleringen med multisignifikanter har sin pris. A.J. har store problemer med å etablere mening i de forskjellige systemene han befinner seg i; et problem som etter hvert blir altomsluttende og ender opp med et selvmordsforsøk i familiens basseng. Anthony Jr. lever i det jeg kaller en signifikant-verden, hvor han omgir seg kun med uttrykk uten innhold. Til slutt forsøker han å finne mening gjennom tegnet depresjon, noe som ender med katastrofe.
I kapittel 8 forsøker jeg med filosofen Jean Baudrillard og hans utlegninger om hyperrealiteten å vise hvordan dette meningstapet kan gjenfinnes i andre virkelighetsbeskrivelser av mer omfattende karakter. I hyperrealiteten eksisterer det ikke lenger noe skille mellom virkelighet og fantasi; alle former glir over i hverandre i en slags kopi-virkelighet hvor alt er simulasjon. Denne tilstanden kan også gjenfinnes på tegnnivå: Baudrillard hevder at oversignifying eller det jeg har valgt å kalle ”oversignifisering” er den semiotiske statusen. Signifikanten har blitt viktigere enn signifikatet og sammenhengen mellom uttrykk og innhold er ikke lenger arbitrær, men likegyldig. I tillegg representerer Baudrillards tenkning en virkelighetsbeskrivelse og dermed et bindeledd fra The Sopranos og ut i virkeligheten. Meningsoppløsningen i det moderne semiotisk.
I oppgavens siste kapittel har jeg forsøkt å trekke koblingen enda lenger med en serie analogier, for å vise hvordan analysene av Makazian og A.J. kan ha relevans utenfor serien. Jeg viser her til eksempler som jeg har organisert utifra forskjellige nivåer: samfunnsnivå, systemnivå og individnivå, for å illustrere hvordan perspektivet i forhold til meningsbrudd og semiotiske sammenbrudd kan gjøre seg gjeldende på flere nivåer utenfor serien. | nor |