Hvordan bør den overordnede organiseringen av prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst være? : En litteraturstudie med hovedfokus på bilambulansetjenesten og medisinsk nødmeldetjeneste (AMK)

Abstract

”Det skal sikres effektive og trygge prehospitale tjenester med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som understøtter den funksjonsdeling som etableres innenfor det enkelte sykehusområdet og i regionen som helhet” står det i styresak fra Helse Sør-Øst RHF. Hvordan denne organiseringen skal bli, er fortsatt åpent og ikke avklart, og er bakgrunn for valg av tema og problemstilling: Hvordan bør den overordnede organiseringen av prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst RHF være? Med hovedfokus på bilambulansetjenesten og medisinsk nødmeldetjeneste (AMK). Dette er en litteraturstudie som belyser de mest relevante alternativene for en overordnet organisering. Prehospitale tjenester har vært en definert del av spesialisthelsetjenesten siden 1969. Bilambulanse og nødmeldetjenesten (AMK) vært en fullt integrert del av helseforetak med ”sørge for” ansvar. Luftambulansen har delvis vært underlagt annen organisering. Det foreligger flere rapporter og utredinger vedrørende den akuttmedisinske beredskapen generelt, og prehospitale tjenester spesielt. Flere av disse rapportene og utredningene belyser hvordan den overordnede organiseringen bør være, med tanke på økonomisk styring i tillegg til faglig og medisinsk kontroll. Litteraturen på dette området presenterer flere modeller for organisering, og problemstillinger ulike organiseringer kan medføre. En vurdering av de ulike alternative driftsmodellene; ansvarlig selskap (ANS), eget prehospitalt helseforetak (HF), driftsstyre og prehospitale tjenester integrert i helseforetak samt litteraturstudie viser at det er mest hensiktsmessig med en fortsatt organisering av prehospitale tjenester inn under sykehusområdene og at prehospitale tjenester fortsatt bør være integrert i helseforetak. Ved å opprette en organisasjonsform som ANS, driftsstyre eller eget helseforetak, kan dette medvirke til å distansere de prehospitale tjenestene fra resten av helsetjenesten, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Noe som kan medføre mindre ansvar for rekvirering og bruk av disse tjenestene, slik at driftskostnadene kan stige.