En sammenligning av papirbaserte- og elektroniske legemiddelkurver : Fordeler, ulemper og effekt på etterlevelse

Abstract

Legemidler representerer en helt sentral innsatsfaktor i dagens pasientbehandling og utgjør en stor og viktig del av kjernevirksomheten i sykehus. Riktig legemiddelbruk og legemiddelhåndtering må derfor ha et kontinuerlig kvalitetsfokus. Det avdekkes årlig et betydelig antall uheldige hendelser knyttet til legemiddelbehandling i spesialisthelsetjenesten. En legemiddelhendelse kan skyldes feilaktig eller uheldig bruk av et legemiddel. Legemiddelbruk til den enkelte pasient i sykehus registreres i en såkalt legemiddelkurve. Legemiddelkurven er en del av pasientens journal og skal gi en fullstendig oversikt over legemiddelbehandlingen under sykehusoppholdet. Den fungerer som et daglig arbeidsdokument og har en praktisk betydning i selve gjennomføringen av legemiddelbehandlingen i tillegg til å oppfylle juridiske krav om dokumentasjon og sporbarhet av legemiddelbehandlingen. I dag føres legemiddelkurvene på papir, og det er foreløpig ingen norske sykehus som har implementert en gjennomgående elektronisk legemiddelkurve. Vi vet derfor foreløpig lite om hva effektene i Norge er av å erstatte papirkurver med elektroniske legemiddelkurver. Utgangspunktet for denne analysen var ønsket om å tilegne seg mer kunnskap om effekter ved implementering av en elektronisk legemiddelkurve, og i hvilken grad slike effekter vil kunne bedre pasientsikkerheten. Det ble undersøkt om en overgang fra papirkurver til elektroniske legemiddelkurver førte til endringer i grad av etterlevelse til de lokale prosedyrene. I tillegg ble det stilt spørsmål om hvilke fordeler og ulemper det er ved de to legemiddelkurvene (papirkurver og elektroniske legemiddelkurver). For å kunne vurdere de ovennevnte problemstillingene, ble det inngått et samarbeid med Sykehuset Telemark HF (Med 3) som skulle prøve ut en elektronisk legemiddelkurve. Både kvantitative data og kvalitative data ble valgt for å kunne evaluere effekter ved implementering av en elektronisk legemiddelkurve ved Sykehuset Telemark (Med 3). Grad av etterlevelse ble målt ved å registrere antall avvik fra lokalt utarbeidede skriftlige prosedyrer, bruksanvisning og manual for 30 tilfeldig utvalgte papirkurver og 30 tilfeldig utvalgte elektroniske legemiddelkurver. Ved å utføre fokusgruppeintervju med i alt 18 sykepleiere fordelt på fire grupper, to før og to etter implementering av den elektroniske legemiddelkurven, ble ulike fordeler og ulemper ved hver av de to typene av legemiddelkurver kartlagt. Resultatene fra den kvantitative analysen var viktig for å vurdere hvorvidt det er reelle kvalitetsforbedringer ved å ta i bruk elektroniske legemiddelkurver, framfor å fortsette med bruk av papirkurver. Analyseresultatene fra fokusgruppeintervjuene ville kunne støtte de kvantitative funnene og eventuelt utdype ulike dimensjoner knyttet til fordeler og ulemper mellom de to typene legemiddelkurver. Implementering av den elektroniske legemiddelkurven ved Sykehuset Telemark HF har gitt kvalitetsforbedringer på viktige områder. Resultater fra de kvantitative analysene viser at grad av etterlevelse øker med bruk av en elektronisk legemiddelkurve. 9 av 18 avvikstyper er signifikante. Syv av disse går i favør av elektronisk legemiddelkurve, og to går i favør av papirkurven. Alle de syv avvikstypene vil ha betydning for pasientsikkerheten ved at avvik relatert til legemiddelform, signering og overføringer samt generisk bytte er eliminert. Avvik relatert til angivelse av dosefrekvens og maksimal døgndose ved ordinering av legemidler ved behov samt dokumentasjon av disse er redusert. De kvantitative resultatene synes å bekrefte at overgangen fra papirkurve til elektronisk legemiddelkurve vil redusere totalt antall avvik og bedre pasientsikkerheten. Sykepleierne erfarte flere fordeler med den elektroniske legemiddelkurven, som økt sikkerhet ved at ordinering av legemidler, seponering, engangsdosering og midlertidig opphold ble mer entydig samt at endringer ble eksakt dokumentert. Overføringsfeil ble eliminert, og det var økt sporbarhet ved dokumentasjon av alle ordineringer, seponeringer, endringer og gitte legemidler. Økt tilgjengelighet ved bruk av den elektroniske legemiddelkurven hindret ”plunder og heft” i det daglige og reduserte behovet for muntlige ordineringer. Resultatene fra de kvalitative analysene kan oppsummeres ved at sykepleierne erfarte ulemper med den elektroniske legemiddelkurven, som mindre oversikt over ordinerte legemidler gjennom hele sykehusoppholdet, mangelfulle rapportmoduler og ingen tilleggsinformasjon som er relevant for legemiddelbehandlingen. I tillegg ble økt tidsbruk og IT-tekniske problemer betraktet som unødvendige problemer som kunne vært forebygget med bedre forberedelser. Mulige forbedringsområder før implementering av en elektronisk legemiddelkurve er å sørge for at legemiddelkurven gir muligheter for god oversikt over ordineringer og dokumentasjon av gitte legemidler gjennom hele sykehusoppholdet samt tilgang til relevant tilleggsinformasjon. All legemiddelbehandling må kunne ordineres og dokumenteres i samme legemiddelkurve, og det vil være behov for å integrere hjelpefunksjoner og obligatoriske felt, slik at en sikrer utfylling av viktig informasjon. Forutsetninger for en vellykket implementering av elektroniske legemiddelkurve vil være at IT- tekniske forhold og opplæring er på plass før implementering.