Nursing Activities Scores (NAS) som ledelsesverktøy ved bemanningsplanlegging

Abstract

Bakgrunn Intensiv- og overvåkningsavdelinger (IO-avdelinger) har noen av de mest kostnadskrevende senge- og behandlingsplasser i Norge. Kostnader knyttet til disse enhetene utgjør ca 10% av de totale kostnader i somatiske sykehus. Den største kostnaden ved IO-avdelinger er lønn til sykepleiere. Metoder for planlegging og dokumentasjon av aktivitet er nødvendig for å vurdere enhetenes effektivitet og for å fordele personellressurser optimalt. Det er ønskelig å ha skåringsverktøy som kan måle sykepleieaktivitet i forhold til pasientens behov. Vi valgte å studere Nursing Activities Score (NAS), som har vært i bruk siden 2009. NAS brukes i dag ved 10 av 42 IO-avdelinger.

Formål Formålet med denne studien var å undersøke om NAS kan være et hjelpemiddel for ledere på IO-avdelinger i forbindelse med planlegging og dokumentasjon av sykepleieaktivitet. Oppgaven har til hensikt å svare på to forskningsspørsmål: 1. Er det samsvar mellom bemanningsbehov målt ved Nursing Activities Score (NAS) og faktisk sykepleierbemanning i intensiv- og overvåkningsavdelinger? 2. Hvilke erfaringer med og synspunkter på Nursing Activities Score har ledere på intensiv- og overvåkningsavdelinger, og hvordan mener de Nursing Activities Score kan brukes i forhold til a) budsjetteringsprosessen, b) langtidsplanlegging, c) korttidsplanlegging?

Metode Kvantitativ og kvalitativ metode ble benyttet for å besvare forskningsspørsmålene. Det ble innhentet data fra interne virksomhetssystem ved tre IO-avdelinger. Studieperioden var over 31 dager i 2011 og inkluderte 147 pasienter. Vi beskrev dataene med enkle deskriptive mål. Vi utviklet nye begreper basert på NAS og faktisk bemanning. Begrepene ble NAS_Index og Døgn_Bemanning. Det kvalitative forskningsspørsmål ble søkt besvart ved hjelp av intervjuer med tre enhetsledere.

Resultat Den gjennomsnittlige lengden på oppholdet for de inkluderte pasientene var 8,8 dager og gjennomsnittlig pasient alder var 56,8 år. Fordelingen av ansatte var ulikt fra enhet til enhet. Gjennomsnittlig NAS per pasient var 110% per døgn for enhetene. Arbeidsbelastningen var forskjellig mellom de ulike enhetene. Studien viste at det ikke var korrelasjon mellom bemanningsbehov målt ved NAS og den faktiske sykepleiebemanning ved avdelingene. Avhengig av hvilken enhet som ble undersøkt varierte NAS_Index median fra 0,67 til 0,84. De intervjuede lederne hadde begrenset erfaring med NAS som skåringsverktøy. Resultatene fra NAS ble i liten grad benyttet til korttids- og langtidsplanlegging og i budsjettprosess. Til tross for kort erfaring med NAS, mente lederne at NAS ville bli et ledende skåringsverktøy innen aktivitets og bemanningsplanlegging.

Konklusjon Bemanningsbehovet (NAS_Bemanning) synes å variere mer enn faktisk bemanning i våre tre undersøkte enheter. IO-avdelingene har bedre bemanning enn NAS_Index tilsier. Våre resultater tyder på at det ikke er samsvar mellom bemanningsbehov målt ved NAS og faktisk sykepleiebemanning. Det må gjøres flere erfaringer for å få et sammenligningsgrunnlag til budsjettprosess og bemanningsplanlegging. Ved å følge data og ”trender”, samt ytterligere forskning vil det vise seg om NAS er et godt ledelsesverktøy ved bemanningsplanlegging. Ledere mente de var under økende press for å dokumentere avdelingens effektivitet ved IO-avdelingene. Nye metoder var derfor nødvendig for å planlegge og dokumentere enhetens aktivitet. Informasjonsteknologi, pasientinformasjon systemer og forskjellige skåringsverktøy kan være nyttig verktøy for disse formål.