| dc.description.abstract | Oppgaven forsøker å svare på hva Stiftelsen Kirkens Bymisjons Oslos identitet er, med å ta utgangspunkt i hva den presenterer seg som. Dette defineres som dens identitet.
Materialet av dokumentarisk kilder er årsmeldinger, rapporter og bøker. Intervjuene var av fem personer som har fungert som generalsekretærer samt en personalsjef og en virksomhetsleder.
Ved å bruke Harrisons modell for hvordan se organisasjonen som et åpent system, blir både deler av organisasjon, miljøet og måten delene påvirker hverandre, belyst. Denne modellen med åtte faktorer, danner grunnlag for disponeringen av funnene i åtte kapitler: Kontekst/miljø, formål, kultur, adferd/prosess, strukturer, teknologi, ressurser og resultat.
Ledelsesteorier tas opp for å gi leseren begrep for å se hvordan organisasjonen beskriver ledelse og relasjoner innad i organisasjonen på. Organisasjonen bærer tydelig preg av det som ifølge Strand (2007), er vanlig nå, blandingsmodeller hvor en tar fra ulike teorier. Det som kan synes lite representerte i selvbeskrivelsene, er systematisering og kvalitetskontroll. Ledelsen vektlegges og ivaretas i organisasjonen. Generalsekretær Stålsett er tydelig på at mye ledelse må delegeres til direktører og virksomheter. Samtidig finnes det et uttalt ideal om at alle skal få være med, uttale seg og få ta del i fellesskapet, uten at en makter det på grunn av organisasjonens størrelse. Organisasjonen har de siste årene hatt fokus på på-tvers-arbeid for å hjelpe til med dette.
Samtidshistorikken er med for å gi leseren en ramme som belyser politiske system i samfunnet den tiden organisasjonen har vært. Utgangspunktet for organisasjonen var filantropisk motivert handling som en støtte for kirken for å nå ut der hvor kirken ikke strakk til. Mye frivillig og dugnadsinnsats har vært, og er fortsatt, en del av organisasjonens liv, men i stadig sterkere grad er organisasjonen offentlig finansiert. Organisasjonen har godt tilpasset seg dagens blandingsøkonomi. I 2007 var det anslått at 83 % av inntektene kom fra offentlige kilder.
Organisasjonen gikk i 1971 over fra å være en medlemsorganisasjon til å bli en stiftelse. Det er uklart hvorvidt dette i praksis fikk stor synlig betydning for organisasjonen. Det belyses i oppgaven at denne overgangen i noe grad kom som et resultat av at den representerte en overgang til organisasjonsform som passet allerede eksisterende praksis. Det er ingen tvil om at det har vært sterke ledere i organisasjonen og til dels patriarkalske styreformer også de siste 30 år. Generalsekretærens har en viktig rolle i både å tolke, formidle og fronte organisasjonen.
Organisasjonen vektlegger dyrking av uformelle relasjoner og dyrking av vennskapskultur.
Det er sterk bevissthet i organisasjonen på at den kan bli, selvgod.
Tilknytningen til kirken er sterk og kommer fram i presentasjonen av hvorfor organisasjonen er. Et av organisasjonens slagord er Rom for alle, men det kommer frem at det finnes grenser også for dette.
SKBO er ideell, har et stort hjerte, taler de vanskeligstiltes sak, har en oppgave i det å varsle og se men er også et stort sterkt konsern, som har tilpasset seg markedskrefter og har en bevissthet omkring medieprofilering og nettverksbygging som er høy.
Organisasjonens er økonomisk solid og har mange sterke samarbeidsparter. I diskusjonen setter det søkelys på hvorvidt organisasjonen er så fri som den sier seg være men også hvorvidt politikere er seg bevisst hva organisasjonen har som målsetning. | nor |