Motivasjon og anestesisykepleie : En kvalitativ intervjustudie av lederes erfaringer og synspunkter

Abstract

Bakgrunn: Grunnen til at jeg har valgt akkurat dette temaet for oppgaven er at jeg som anestesisykepleier selv blir motivert av kollegaer som har jobbet med anestesi gjennom et langt yrkesliv, og som fortsatt har stjerner i øynene når de snakker om det å gi anestesi. Jeg ønsket å lære mer om motivasjon, og har valgt å se på motivasjon av anestesisykepleiere fra ledernes synsvinkel. Problemstilling: Hva motiverer anestesisykepleiere til å jobbe med anestesi gjennom et langt yrkesliv, og hvordan kan man som leder bidra til å skape og opprettholde denne motivasjonen? Materiale og metode: Dette er en kvalitativ studie som er basert på semistrukturerte intervju med fem ledere på forskjellige anestesiavdelinger i landet. Alle lederne er selv anestesisykepleier og er leder for andre anestesisykepleiere. Jeg har valgt et utvalg med størst mulig bredde blant informantene i forhold til kjønn, alder, erfaring og geografisk utbredelse. Resultater: Motivasjon kan beskrives som en indre drivkraft eller lyst til å gjøre og utrette noe. Motivasjon handler også om å nå mål som man må strekke seg for å nå, og å oppleve å mestre noe. Den viktigste årsaken til å velge anestesi og fortsette i jobben i lang tid, er at det er et spennende og selvstendig yrke. Som anestesisykepleier må man være trygg på seg selv og sine kunnskaper, og man jobber selvstendig og har stor grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon. Samtidig gir jobben som anestesisykepleier en mestrings- og trygghetsfølelse når man er god i jobben sin, noe som gir selvtillit og det kan være en god motivasjonskilde i seg selv. Anestesisykepleierne er stolt av yrket og jobben sin. Jevnt over er anestesisykepleierne engasjerte og det er mange som ønsker å ha ekstra oppgaver som de kan spesialisere seg i, i tillegg til den daglige jobben. Anestesisykepleiere er en stabil yrkesgruppe som står lenge i jobben sin, ifølge funnene i studien min. Mange jobber med anestesi helt de går av med pensjon, og de jobber lengre enn flere av sine sykepleierkollegaer på andre avdelinger, antok flere av informantene. Den ”perfekte anestesien”, en pasient som er godt smertelindret og våkner raskt opp igjen etter narkosen er god motivasjon i seg selv. Et godt arbeidsmiljø er viktig for trivselen og for motivasjonen for å stå lenge i yrket. Et godt arbeidsmiljø og et godt rykte på avdelingen er også viktig for å rekruttere nye medarbeidere. For å kunne bidra til å skape og opprettholde motivasjonen hos sine ansatte, mente informantene i studien at det viktigste de kunne gjøre som ledere var å se den enkelte, komme med konstruktive tilbakemeldinger og tilrettelegge for personlige ønsker i hverdagen og i turnus der det var mulig. Fagutvikling og mulighet for personlig utvikling er også viktig for anestesisykepleiere. Den viktigste motivasjonskilden for å jobbe som leder var det å kunne få påvirke og utgjøre en forskjell for medarbeiderne. Det å få positive tilbakemeldinger og oppleve at man kunne gjøre noe som betydde noe for sine medarbeidere i hverdagen var viktig. Konklusjon: Anestesisykepleie er et selvstendig yrke, og denne selvstendigheten er noe av det som motiverer anestesisykepleiere til å jobbe med anestesi gjennom et langt yrkesliv. Ledere må derfor organisere det daglige arbeidet slik at anestesisykepleiere fortsatt opplever en stor grad av selvstendighet i utførelsen av sitt daglige arbeid. Arbeidet som Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF) gjør for at anestesisykepleiere skal få spesialistgodkjenning er viktig og bør opprettholdes. Motivasjonen ved å ha en fornøyd pasient og oppleve at man gir en ”perfekt anestesi” er stor. Ledere må formidle tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter til de ansatte og selv også gi konstruktive tilbakemeldinger til den enkelte. For å motivere sine ansatte bør lederne ifølge studien sørge for at hver enkelt medarbeider føler seg sett i hverdagen, og lederne må ha fokus på fagutvikling og fagkompetanse. Lederen må ta vare på og bygge opp under det faglige engasjementet hos den enkelte ansatte, og gi den enkelte oppgaver som han eller hun finner spennende og utfordrende. Arbeidsmiljøet er viktig for motivasjonen kom det frem i studien min, og ledere må gjøre det de kan for å bidra til å skape og opprettholdet et godt arbeidsmiljø.