Ny visjon for tannhelsetjenesten i Norge

Abstract

Oppgaven tar for seg effektivisering av norsk tannhelsetjeneste. Det tas utgangspunkt i det anerkjente LEON-prinsippet, som tilsier at laveste effektive omsorgsnivå skal velges. LEON-prinsippet drøftes i kritisk lys med relevans for norsk tannhelsetjeneste.

Det pekes videre på at at dagens tannhelsetjeneste preges av en uklar oppgavefordeling i grensesnittet mellom tannleger og tannpleiere. Den videre drøftelsen tar for seg årsaker til denne uklarhet. Situasjonen analyseres og oppgaven gir deretter anvisning på en mulig omorganisering av utdannelsen for tannhelsepersonell. Det pekes på fordeler og ulemper, effektiviseringspotensiale og utfordringer.

Kjernen i forslaget til omorganisering går ut på at utdannelsen for de tre yrkesgruppene tannpleiere, tannleger og tannlegespesialister generelt bør bli kortere og mer spesialisert. Formålet er å skape klarere skille mellom de ulike yrkesgrupper og å få personellet raskere ut i produktivt arbeid. Videre er det et mål at man for fremtiden bør unngå den uhensiktsmessige overlappende oppgavefordelingen som til en viss grad finnes mellom yrkesgruppene i dag.

Forslaget til omorganisering av odontologiutdanningen drøftes med henblikk på faglige hensyn, sosiologiske effekter, hensynet til de berørte, bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske aspekter, etikk og politikk.