Abstract
I rapporten er det valgt å gjøre en historisk gjennomgang av utviklingen innen fødselshjelpen i Norge til dagens organisering og resultater fra tjenesten. Jeg valgte å utvide kvalitetsundersøkelsen fra Sykehuset i Vestfold til å omfatte antallet ultralydsundersøkelser, gjøre en differensiering mellom fagpersoner, registrere grad av sykmelding og fødselsutfall inkludert induksjoner og keisersnitt. Fordi Retningslinjene for svangerskapsomsorgene (5) understreker begrepet kontinuitet som betydningsfullt, var det et ønske å få kunnskap om kontinuitet påvirket fødselsutfallene.
Studien er en kvantitativ observasjonsstudie med opplysninger fra 1063 journaler. Forskjeller mellom grupper ble testet med kjikvadrat-test og t-test og alle analyser ble utført i SPSS versjon 16.0
Resultatet viste at den gravide får utført flere svangerskapskontroller og ultralydsundersøkelser enn retningslinjenes anbefalinger. Fastlegen utførte den største andelen av kontrollene og mange gravide gjennomførte kontrollene hos privatpraktiserende gynekolog som hadde tilknyttet ”egen” jordmor. I 2. og 3. trimester avtok yrkesdeltakelsen og sykefraværet var ca. 70% siste trimester. Den største andelen av planlagte keisersnitt tilhørte gruppen ”eget ønske”. Det viste seg at kontinuiteten ikke hadde innvirkning på fødselsutfallene.