Forbedring av INR-kortet

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn/emne. Marevan er hyppig i bruk blant befolkingen i Norge. Marevanpopulasjonen i Norge er på ca 80 000, og flesteparten av disse er over 60 år. Polyfarmasi er et velkjent fenomen hos den eldre del av befolkningen, og Marevan er et viktig legemiddel å ta hensyn til i så måte. Det er godt dokumentert at Marevan i kombinasjon med en del andre legemidler kan gi alvorlige bivirkninger, så som livstruende blødninger og hjerneslag. Vi ønsket med denne oppgaven å se på hvordan man kan redusere slik foreskrivning ved hjelp av enkle metoder.

Kunnskapsgrunnlag. Vi har foretatt systematiske søk for å kartlegge omfanget av foreskrivningsproblemet, samt hvilke tiltak som kan minimalisere problemet. I Norge får mellom 16-31% av marevanbrukerne foreskrevet potensielt interagerende og farlige medisiner. Det ser ut til å være en viss effekt av varslingssystemer på foreskrivning av interagerende medikamenter, men denne kunnskapen må dog sies å være noe mangelfull. Vi har også vært i kontakt med flere allmennleger for å få innspill fra klinisk praksis.

Begrunnet tiltak og metode. Vårt forslag går ut på å lage en ekstra brett på INR-kortet til pasienten. I en kolonne kan legen føre opp medisiner som pasienten står på og etter hvert tilføye medisiner pasient blir satt på. De medisinene som gir alvorlige bivirkninger vil på forhånd være markert ut i rødt i en annen kolonne. Dette er dermed ment som en enkel påminnelse til legen om at man foreskrier et potensielt farlig medikament. I en kost/nytte situasjon vil et slikt billig tiltak dermed kunne hindre en mulig dyr sykehusinnleggelse, i tillegg til den åpenbare fordelen at pasienten ikke påføres noen skade.

Organisering. Det allerede eksisterende INR-kortet må trykkes opp på nytt slik at det tilføres en brett med påskrift av interagerende medisiner. Kortet sendes så ut til et legesenter med 3-4 motiverte fastleger som så bruker kortet i sin praksis over en tidsperiode.

Resultater/vurdering. For å vurdere tiltaket bør fastlegekontoret, eventuelt i samarbeid med apotek, kartlegge om foreskrivning av farlige interagerende medisiner til Marevanbrukere har endret seg i løpet av perioden, for eksempel ved å gå gjennom journaler retrospektivt. Deretter bør det diskuteres praktiske problemer knyttet til tiltaket.