Innføring av screening for underernæring på en medisinsk avdeling

Abstract

Sammendrag

Temaet ernæring og helse er stadig oppe til diskusjon. Vi ønsket derfor å se nærmere på hvordan pasienters ernæringsstatus vurderes og ivaretas på sykehus.

Etter forutgående undersøkelser valgte vi å utrede spørsmål om innføring av screening for underernæring ved medisinsk avdeling på Gjøvik. Hensikten var dels å se på utbredelsen av underernæring hos eldre og kronisk syke, korrelasjon mellom underernæring og dårlig prognose/morbiditet/mortalitet, om screening er effektivt for å finne underernærte, og eventuelt hvilket screeningsverktøy som bør brukes.

Oppgavens overordnede formål var definert innenfor rammene av KloK (temaene kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring). Med de valgte problemstillinger fokuserer oppgaven i hovedsak på spørsmål om kvalitetsforbedring.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra medisinske databaser med hovedvekt på Medline, Cochrane og Clinical Evidence. Det har vært lagt vekt på å finne relevante artikler basert på RCT-studier, epidemiologiske studier, meta-analyser og relevante retningslinjer, som har blitt vurdert opp mot kunnskapssenterets lister.

Vi ønsket å se på hvordan medisinsk avdeling på Gjøvik håndterte spørsmål om utredning av ernæringsstatus, og da særlig hvordan avdelingen forholdt seg til de spørsmål vi har reist i oppgaven. Kunnskapsgunnlaget ga klare holdepunkter for at ernæringsstatus burde utredes med sikte på å bedre mortalitet, morbiditet m.v.

Oppgaven sikter på å vurdere innføring av sreening av ernæringsstilstand som tiltak. Ulike screeningmetoder er vurdert, og den screeningmetoden vi fant best dokumentasjon på er foreslått som egnet tiltak ( ).

Informasjon om praksis ble hentet inn gjennom intervjuer av helsepersonell i avdelingen og observasjoner fra detaltakelse i avdelingen under studentutplassering.

Avdelingen syntes i praksis ikke å ha nevneverdige implementerte tiltak som tok sikte på å avklare disse problemstillingene på en systematisk måte. Utredning og tiltak tilknyttet ernæringsstatus var i hovedsak tilfeldig organisert rundt det kliniske arbeidet.

På denne bakgrunn ble aktuelle tiltak foreslått innført ved avdelingen. Som indikator har vi foreslått et surrogatmål, gjennomgang av dokumentert screening og ernæringsstatus i aktuelle journaler.