Bruk av støttestrømper i kombinasjon med heparin som tromboseprofylakse etter kolorektalkirurgi

Abstract

Vi har valgt å skrive om bruken av støttestrømper i tillegg til heparin som et profylaktisk tiltak mot tromboemboliske hendelser hos pasienter som har gjennomgått kolorektalkirurgi. Vi utførte en survey på de gastrokirurgiske avdelingene ved Rikshospitalet, Diakonhjemmet og Asker og Bærum sykehus som viste at det er sprikende og inkonsistent bruk av støttestrømper postoperativt. Ingen av de spurte sykehusene hadde retningslinjer for bruk av støttestrømper for pasientene sine. Kunnskapsgrunnlaget er godt for at kombinasjonen av heparin og støttestrømper gir den beste profylaksen mot tromboemboliske hendelser etter kolorektalkirurgi. Vi har hovedsaklig basert oss på en systematisk review med meta-analyse1, som gir god evidens for dette. Tiltaket vårt for å øke bruken av denne kombinasjonen, innebærer etablering av en retningslinje som sier at pasienter som har gjennomgått kolorektalkirurgi, skal få heparin i kombinasjon med støttestrømper under det postoperative sykehusoppholdet. I tillegg har vi tenkt at det er hensiktsmessig å involvere både helsepersonellet (som den utøvende faktoren) og pasientene (som den mottakende faktoren) i denne prosessen ved å fokusere på informasjon, både muntlig og skriftlig. Tiltaket vil bli innført ved en trinnvis strategi hvor det administrative med innkjøp av strømper og informasjon rettet mot helsepersonellet kommer i første omgang. Deretter vil informasjon følge tiltaket gjennom hele forløpet, nå også rettet mot pasientene som skal bruke strømpene. Tiltakets effekt vil hele tiden måles med den valgte indikatoren (andelen pasienter som bruker støttestrømper), for deretter å vurderes mer helhetlig med en fokusgruppe som involverer helsepersonell og pasienter ved avdelingen. Målet med fokusgruppen blir å avdekke eventuelle problemer med organiseringen av tiltaket med mulighet for konkrete innspill til mulige endringer og videre tilrettelegging. Vi regner med at det vil kunne være motstand i startfasen av tiltaket, men at dette tross alt er et forholdsvis beskjedent tiltak som etterhvert vil bli godt innarbeidet i rutinene ved avdelingen. Tiltaket vi skisserer er ikke overveldende dyrt, og det er dokumentert et lavt number neaded to treat (NNT = 6). Sammenlignet med de ressursene som kan spares inn på at man sjeldnere vil se tromboemboliske hendelser i avdelingen, mener vi at det i høyeste grad vil være et kostnadseffektivt tiltak.