Registrering og evaluering av intrahospital tidsbruk ved trombolytisk behandling av ischemisk hjerneslag.

Abstract

Slag er i dag den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge, og hvert år rammes rundt 15000 personer. De overlevende sitter igjen med varierende grader av sekveler, alt fra minimal funksjonsnedsettelse, til å være fullstendig pleitrengende. Dette kan være en stor belastning for pasienten og dens omgivelser, og rehabiliteringen av slagpasienter er en betydelig samfunnskostnad. En regner med at antall slag i året kan øke opptil 50% frem mot 2030, på grunn av en økt andel eldre i befolkningen.

Godkjente behandlingsalternativer er intravenøs trombolyse, intraarteriell trombolyse med kateter og arteriell trombektomi, der intravenøs trombolyse er det klart dominerende behandlingsalternativet per i dag. Ved et akutt hjerneslag dør 1.9 millioner hjerneceller i minuttet og derav er tidsaspektet en viktig faktor ved trombolyse. Det er ikke dokumentert økt overlevelse med denne behandlingen, men det er en klar reduksjon i grad av sekveler, og jo tidligere behandlingen blir startet, jo bedre prognose. De fleste operere med et tidsvindu i dag på tre timer fra ictus til behandling. Av dette følger en betydelig gevinst for pasient og samfunn ved å redusere tid fra symptomdebut til trombolyse i størst mulig grad.

Tidsforsinkelser i forhold til trombolytisk behandling kan deles inn i prehospital og intrahospital. I vår oppgave har vi valgt å fokusere på intrahospital forsinkelse. Vi har funnet flere studier som viser at økt fokus på registrering av tid fra ankomst akuttmottak til start av infusjon får ned intrahospital forsinkelse.

Ved å sette økt fokus på tidsbruket etter ankomst kan man redusere tid fra ankomst til trombolyse start, door to needle time. Dette vil vi gjøre gjennom å kontinuerlig registrere og evaluere tidsbruken. Vi mener også at denne tidsregistreringen er kvalitetsarbeid i seg selv. Ved et akutt hjerneslag dør 1.9 millioner hjerneceller i minuttet. Ved å minimalisere tidsbruken før trombolytisk behandling kan man øke overlevelsen og redusere omfang av sekveler hos pasienten. En rekke studier har vist at økt fokus på tid er medvirkende til å gi en signifikant reduksjon av door to needle time.

Metoden vi valgte å bruke er en summering av tidsbruken på de ulike postene som pasienten skal gjennom fra ankomst til den trombolytiske behandlingen. I vårt valgte mikrosystem brukes det et skjema med en egen rubrikk for tidspunktet for de ulike stasjonene. Men det er ikke en egen rubrikk for totalt summert tid brukt på den enkelte pasient. Så tiltaket vårt er å innføre en slik rubrikk, for å på den måten få ytterligere fokus på tidsbruk. Dette tiltaket trenger svært liten organisering og ytterligere belastning på avdelingen som skal innføre systemet. Og har på den måten en svært kostnadseffektiv gevinst. En person må ta seg av summering av tidene, og foreta en vurdering av forbedringen som forhåpentligvis finner sted over tid.

På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget som foreligger innenfor dette temaet, og det begrensede omfanget en innføring av systemet medfører, mener vi at prosjektet er nyttig og gjennomførbart.