Hide metadata

dc.date.accessioned2013-08-01T10:48:14Z
dc.date.available2016-06-17T22:30:37Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-10-27en_US
dc.identifier.citationPersson, Cathrine, Jegstad, Håkon Brække, Nguyen, van Tho, Morgas, Dina Edvarda Thomassen, Langlo, Malin Fredholm, Svendsen, Margrethe. Selvtesting og selvjustering av antikoagulasjon. Prosjektoppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/29949
dc.description.abstractBakgrunn/emne Det terapeutiske vinduet ved behandling med warfarin er relativt smalt, og krever hyppige kontroller av INR. Konsekvensene av å være utenfor terapeutisk nivå kan være trombose eller blødning. Av de 82000 som bruker warfarin i Norge i dag, må de aller fleste besøke sin fastlege en gang i måneden. Noen pasienter kan føle at dette innskrenker deres frihet og fleksibilitet. Økt livskvalitet er en av hovedgrunnene for å innføre selvtesting og -justering, en annen grunn er økt tid i terapeutisk INR område ved selvtesting og -justering. Kunnskapsgrunnlag Vårt kunnskapsgrunnlag baserer seg på syv oversiktsartikler. Alle har vist at selvtesting og selvjustering kan være likestilt med, og muligens bedre enn, konvensjonell kontroll når det gjelder tid i terapeutisk nivå. Tre av artiklene antyder også at både selvtesting og -justering gir en reduksjon av mortalitet og tromboemboliske hendelser. Tre enkeltstudier indikerer at selvtesting og -justering gir økt livskvalitet, men dette har ikke blitt undersøkt på en systematisk måte med valide metoder. Begrunnet tiltak og metode Med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlaget ønsker vi å gjennomføre et prosjekt der en gruppe pasienter skal gjennomføre selvjustering av antikoagulasjon. For å måle effekten av tiltaket, det vil si en sammenlikning av den konvensjonelle kontrollen av INR-nivå hos fastlege med selvjustering utført av pasienten, har vi valgt å bruke tid i terapeutisk nivå som indikator. I tillegg ønsker vi å vurdere livskvalitet før og etter intervensjonen ved hjelp av standardiserte spørreskjema (SF-36). Organisering Som mal for vårt prosjekt har vi brukt et konkret opplegg utformet ved Århus Universitetshospital og Skejby Sygehus i Danmark. Vi vil rekruttere et mindre antall pasienter ved å kontakte fastleger i et område. Pasientene følges så opp ved en lokal antikoagulasjonsklinikk. Pasienten vil under veiledning gradvis overta ansvaret for selvtesting og -justering. Resultater / vurdering Pilotprosjektet evalueres etter 2 år.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSelvtesting og selvjustering av antikoagulasjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2013-07-04en_US
dc.creator.authorPersson, Cathrineen_US
dc.creator.authorJegstad, Håkon Brækkeen_US
dc.creator.authorNguyen, van Thoen_US
dc.creator.authorMorgas, Dina Edvarda Thomassenen_US
dc.creator.authorLanglo, Malin Fredholmen_US
dc.creator.authorSvendsen, Margretheen_US
dc.subject.nsiVDP::700en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Persson, Cathrine&rft.au=Jegstad, Håkon Brække&rft.au=Nguyen, van Tho&rft.au=Morgas, Dina Edvarda Thomassen&rft.au=Langlo, Malin Fredholm&rft.au=Svendsen, Margrethe&rft.title=Selvtesting og selvjustering av antikoagulasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Prosjektoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-27876en_US
dc.type.documentProsjektoppgaveen_US
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.duo86272en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29949/1/K05_V03_KLoK_oppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata