De glemte hender : Håndhygieniske tiltak blant pasienter

Abstract

Tema/problemstilling I dag er nosokomiale infeksjoner et stort problem ved norske sykehus. Det fører til unødvendige liggedøgn og økt morbiditet blant pasienter. Tiltak som kan få ned antallet av slike infeksjoner vil derfor være nyttige. Dette gjelder helsemessig for den enkelte pasient, og økonomisk for helseforetaket. I dagens praksis er helsepersonell målet for de fleste håndhygienekampanjer, og det finnes ingen klare retningslinjer som omhandler pasienter. Vi har vi utformet et prosjekt som tar sikte på å bedre pasienters rutiner for håndhygiene gjennom å øke deres kunnskap om håndhygiene, samt å øke tilgjengelighet for sprit slik at antallet sykehusinfeksjoner reduseres.

Kunnskapsgrunnlag Etter systematiske søk i McMaster+ har vi funnet at håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forhindre smitteoverføring ved nosokomiale infeksjoner. Vi har ikke funnet artikler som omhandler smitteoverføring blant pasienter, og det er ingen etablerte søkeord i MeSH-registerert som omhandler dette. Vi mener man kan overføre kunnskapen om smitte blant helsepersonell, til nettopp pasienter. I de senere år har dette blitt gjort i en rekke andre land, og vi har latt oss inspirere av Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA. De har gjennomført en pasientrettet håndhygienekampanje med gode resultater.

Tiltak/kvalitetsindikator På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget, egen erfaring og samtaler med pasienter og ansatte ved urologisk avdeling på Aker har vi valgt å innføre tiltak som øker tilgjengeligheten av håndsprit på en avdeling, samt øker kunnskapen om håndhygiene blant pasientene. Tilgjengeligheten økes ved at hver pasient får en personlig spritflaske ved innleggelse og at en spritansvarlig hjelpepleier sørger for påfylte spritdispensere. Kunnskapen blant pasientene økes ved at det henges opp plakater og at pasienten får en brosjyre i tillegg til muntlig informasjon sammen med spritflasken. På pasientrom og venterom kan det vises en informasjonsvideo, dersom fasilitetene tillater dette. Som mål på om tiltakene har effekt har vi valgt en prosessindikator og en resultatindikator, henholdsvis spørreundersøkelse blant pasienter og prevalens av sykehusinfeksjoner.

Ledelse og organisering Vi har basert organiseringen av prosjektet på PDSA-sirkelen. Det bør opprettes en tverrfaglig prosjektgruppe som har mye av ansvaret for forberedelse av tiltak, herunder informasjonsvideo, plakater og brosjyrer og gjennomføring. Prosjektgruppa starter med å måle baseline ved hjelp av spørreundersøkelse blant pasientene og en punktprevalensmåling av sykehusinfeksjoner. Det må videre avholdes informasjonsmøter i de enkelte faggrupper der man instruerer om de spesifikke tiltakene for de enkelte faggruppene før tiltakene implementeres. Etter tre måneder måles ny baseline og prosjektet evalueres.

Konklusjon Vi mener dette prosjektet lar seg gjennomføre og kan bidra til å bedre håndhygienen blant pasienter og på den måten få antallet sykehusinfeksjoner ned. Det krever en engasjert prosjektgruppe og infrastruktur/teknologi som gjør avspilling av video mulig på pasientrom og venterom.