Bytte av diagnostisk test for klamydiatesting av asymptomatiske kvinner ved Helsestasjon for ungdom i Bærum

Abstract

Innledning: Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge og er spesielt utbredt blant ungdom og unge voksne. Genital klamydiainfeksjon kan forløpe uten symptomer og medføre alvorlige komplikasjoner, spesielt for smittede kvinner. Det finnes i dag to metoder for selvtesting av asymptomatiske kvinner; vaginalpinne og første urinporsjon. I Norge finnes det ingen nasjonal retningslinje for valg av selvtest for kvinner.

Kunnskapsgrunnlag: Et litteratursøk i databasen McMaster Plus medførte funn av retningslinjer i UpToDate som anbefaler bruk av vaginalpinne ved screening av asymptomatiske kvinner. Vaginalpinne anbefales brukt på grunn av høyere sensitivitet og tilnærmet lik spesifisitet sammenlignet med første urinporsjon. Andre internasjonale retningslinjer og norsk litteratur understøtter denne anbefalingen.

Dagens praksis: Helsestasjon for Ungdom (HfU) har en sentral rolle når det gjelder å diagnostisere asymptomatisk klamydiainfeksjon. HfU er et gratistilbud for gutter og jenter i alderen 13-24 år. Ved HfU i Bærum brukes første urinporsjon som testmetode ved screening av asymptomatiske kvinner.

Tiltak, kvalitetsindikator og metode: Vårt tiltak er å bytte type selvtest fra første urinporsjon til vaginalpinne ved screening av asymptomatisk genital klamydiainfeksjon hos kvinner ved HfU i Bærum. Indikatoren er andel vaginalpinner av det totale antallet selvtester som er innsendt til det regionale laboratoriet. Hovedmålet er at andelen vaginalpinner utgjør > 90 % etter seks måneder.

Forbedringsarbeidet: Forbedringsarbeidet er satt opp systematisk etter Langley og Nolans modell som tar utgangspunkt i PUKK-sirkelen. I forberedelsesfasen undersøkes kunnskapsgrunnlaget, det etableres samarbeid med administrasjonssjef og det opprettes en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bestemmer så forbedringstiltaket, mål, måleverktøy og en gjennomføringsplan. Gjennomføringen starter med et personalmøte og opplæring av personell i ny prøvetaking over en to ukers periode, før bruk av ny type test begynner. Tiltaket kontrolleres med informasjon fra laboratoriet om andel vaginalpinner hver måned. Dersom delmål og hovedmål ikke oppnås, må det gjøres justeringer i planen og måten prosjektet utføres på. Dersom hovedmålet oppnås, utføres en ekstra kontroll etter tre måneder for å sikre at ny praksis opprettholdes.

Diskusjon og konklusjon: Det finnes et solid kunnskapsgrunnlag for at vaginalpinne er den mest egnete selvtesten. Selve byttet av selvtest er et enkelt tiltak som bør være gjennomførbart i praksis og ikke altfor ressurskrevende. Nøyaktige tall for estimering av effekt av et slikt bytte er kompliserte, spesielt på grunn av uvisshet i tilknytning til hvor mange som vil oppdages gjennom smitteoppsporing. Vi mener likevel at tiltaket er viktig og vil bidra med heving av kvaliteten på klamydiadiagnostikk ved HfU i Bærum. Vi anbefaler derfor å gjennomføre dette kvalitetsforbedringsprosjektet.