Epikrise i hånden: Bedre enn 10 i systemet?

Abstract

Bakgrunn/emne: Brukermedvirkning og samhandling er viktige satsningsområder i arbeidet for å sikre god pasientsikkerhet og kvalitet i helsevesenet. Å involvere pasienten i egen sykdom og behandling, samt sikre at denne informasjonen raskt formidles mellom første- og annenlinjetjenesten, er nødvendig for å kunne bedre pasientsikkerheten. Epikrisen er et sentralt verktøy for å oppnå dette. Vi ønsker å undersøke hvordan innføring av ”epikrise i hånden” (EIH) til pasienten ved utskrivelse fra sykehusavdeling påvirker epikrisetid og pasienttilfredshet, og se på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å gjennomføre dette.

Kunnskapsgrunnlag: Ved litteratursøk fant vi gode erfaringer fra gjennomføring av EIH i Norge. Pasientene ønsker å motta informasjonen som er i epikrisen, de fleste opplever bedre egenhelse, og er mer fornøyde med behandlingen. Epikrisetiden har gjennomgående blitt betraktelig redusert og kommunikasjonen med andrelinjetjenesten har blitt styrket.

Begrunnet tiltak og metode: Vi søkte i tilgjengelig litteratur, intervjuet leger i kliniske avdelinger og benyttet oss av egne erfaringer fra praksisperioden i 10.semester. Avhengig av avdelingens eksisterende rutiner og arbeidsverktøy, vil vi foreslå flere mindre tiltak. Både talegjenkjenning, digital diktering, omorganisering av sekretærtjenesten og endring av arbeidsflyten i avdelingen kan være aktuelt, sammen eller hver for seg, tilpasset de ulike avdelingers rammevilkår.

Organisering: Forslaget vårt er at det i den aktuelle avdelingen nedsettes en tverrfaglig prosjektgruppe, som etter et PDSA-mønster implementerer EIH som utskrivelsespraksis i en prøveperiode. Etter prøveperioden må arbeidsgruppen vurdere effektene av tiltaket, og vurdere om det er ønskelig å implementere EIH som fast praksis.

Resultater/vurdering: Målet med å innføre EIH er todelt: at pasienten blir mer involvert i egen helse og behandling, samt å øke andelen epikriser som sendes ut i løpet av den nasjonale syvdagersfristen slik at kommunikasjonen mellom ulike nivåer i helsetjenesten bedres. Begge delmål bidrar til økt pasientsikkerhet. Mål på førstnevnte vil være økt pasienttilfredshet, målt kvalitativt ved et strukturert spørreskjema. Epikrisetiden kan raskt kontrolleres ved å sjekke utsendelsesdatoen opp mot utskrivelsesdato, noe som er et indirekte mål på hvorvidt EIH er gjennomført.