Implementering av retningslinjer vedrørende avnavlingstidspunkt ved Oslo universitetssykehus

Abstract

Bakgrunn: Gjeldende praksis for avnavling av barnet ved Oslo Universitetssykehus er umiddelbar avnavling etter fødsel. Det er imidlertid mye som tyder på at det allerede er en del jordmødre som praktiserer sen avnavling. WHO gir en svak anbefaling av sen avnavling av nyfødte og UpToDate anbefaler at beslutningen individualiseres.

Kunnskapsgrunnlag: Vi har gjort en omfattende gjennomgang av litteraturen ved systematiske søk i PubMed og Cochrane. Vi har i vår fremstilling vektlagt to Cochrane-analyser fra 2007 og 2009. Studiene har vist at sen avnavling både har fordeler og ulemper. Basert på dette er det utilstrekkelig dokumentasjon/evidens til å komme med sikre anbefalinger rundt avnavlingstidspunktet. Fordeler med sen avnavling er en bedret hematologisk status med en økning i barnets hemoglobin, hematokrit og ferritin sammenliknet med tidlig avnavling. Ulempen med sen avnavling er en økt forekomst av lysbehandling. Hos premature barn er sen avnavling vist å ha fordeler i form av redusert risiko for intraventrikulær blødning samt redusert risiko for blodtransfusjon på grunn av anemi eller hypotensjon. Vi kan med dagens kunnskapsgrunnlag ikke gi noen samlede og enhetlige retningslinjer som vil være gjeldende for alle nyfødte barn. For å illustrere en modell på et kvalitetsforbedringsprosjekt ønsker vi å ta utgangspunkt i en hypotetisk situasjon, hvor sen avnavling entydig vil være det dokumentert beste alternativ.

Tiltak: Vi har utarbeidet et nytt forslag til retningslinjer for Oslo universitetssykehus, og tilrår sen avnavling av alle nyfødte. For implementering av de nye retningslinjene har vi valgt å bruke PSDA-modellen. Det må opprettes en tverrfaglig gruppe som har ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektet. Det er helt sentralt med undervisning og grundig informasjon til alle ansatte vedrørende rasjonalet bak de nye retningslinjene. Et annet, viktig tiltak vil være å sette inn en ny rubrikk i partogrammet der jordmor/gynekolog setter kryss for om avnavlingen er utført før eller etter stopp av pulsasjoner i navlesnoren. Dette vil også være en relevant, lett målbar og valid prosessindikator, ved at man ved gjennomgang av partogrammene etter 1 mnd og 3 mnd får oversikt over hvor ofte det gjennomføres sen avnavling.

Konklusjon: Prosjektet vil i startfasen medføre noen ekstrakostnader for sykehuset. Praktiske og økonomiske forhold taler for at prosjektimplementeringen bør iverksettes snarlig og innlemmes i den pågående oppdateringen av felles retningslinjer ved Oslo universitetssykehus. Gitt at det foreligger et entydig kunnskapsgrunnlag der sen avnavling fremkommer som det beste alternativet vurderes prosjektet å være hensiktmessig å gjennomføre.