Innføring av smitteregime ved pasienttransport

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven omhandler videreføring av smitteregime ved overføring av smittepasienter fra primærhelsetjenesten til sykehus via ambulanse. Vi har mer spesifikt sett på hvordan informasjon om innført smitteregime etter retningslinjene ved Oslo Kommunale Legevakt videreformidles til ambulansepersonell via AMK Oslo og Akershus. Ut fra dette har vi utarbeidet et kvalitetsforbedringstiltak for å bedre dagens praksis gjennom å kvalitetssikre informasjonsoverføring relatert til smitte.

Videreformidling av informasjon om smitte generelt og MRSA spesielt kan bli glemt ved bestilling av ambulansetransport da det per i dag er legevaktleges ansvar å opplyse om dette på eget initiativ. Overføring av smitteinformasjon kan kvalitetssikres ved å forandre gjeldende praksis med et kvalitetsforbedringstiltak hvor ansvaret for å fange opp informasjon om potensiell smitte blir overført til AMK Oslo og Akershus. Dette vil sikre at denne informasjonen alltid blir kjent for ambulansepersonellet før kontakt med pasient. Vi har utredet muligheten for å innføre en obligatorisk gjennomgang av risiko, herunder smitte, ved bestilling av ambulansetransport. Det vil da bli operatørene ved AMK sitt ansvar å kartlegge dette. I tillegg ønsker vi et underpunkt om MRSA-smitte slik at smitteinformasjonen spesifiseres ytterligere. Det foreligger allerede et eget punkt om risiko i AMK Oslo og Akershus sitt elektroniske datasystem AMIS, men dette punktet er det ikke obligatorisk å bruke.

Litteratursøk ved hjelp av PICO-modellen viser at innføring av smitteregime er effektivt for å forebygge smitte hos helsepersonell og andre pasienter. Dette danner basisen for kunnskapsgrunnlaget i oppgaven.

Kvalitetsforbedringstiltaket kan organiseres ved hjelp av en PDSA modell. Ledelsen ved AMK Oslo og Akershus må informeres om tiltaket, innføre obligatorisk gjennomgang av risiko ved enhver ambulansebestilling og legge til rette for endringer i AMIS slik at underpunktet vedrørende MRSA blir innført. Effekten av tiltaket kan evalueres ved hjelp av indikatorer. Vi vil se på om det obligatoriske risikopunktet blir brukt, antall feilmeldinger knyttet til manglende informasjon om smitte, smittevask av ambulanser, smittetesting av personell og bruk av smitteregime ved transport.

Selve tiltaket vil ikke medføre signifikant merarbeid for operatørene ved AMK etter at det er innført, noe som tilsier at det ikke vil være problematisk å få de ansatte med på gjennomføringen av foreslåtte endring. AMK Oslo og Akershus ønsker etter samtaler i løpet av oppgaveperioden å gjøre spørsmålet om risiko obligatorisk. På grunnlag av dette bør denne oppgaven publiseres slik at AMK i andre deler av landet har tilgang på relevant informasjon som grunnlag for tilsvarende endringer.