Forebygging av fall gir glade tall!

Abstract

Forebygging av fall i sykehus er et viktig og vanskelig tema. Vi har i vår praksis observert at det finnes få systematiske tilnærminger til fallforebygging i østlandske universitetssykehus, og at dette er et tema som opptar både pleiere og leger. Vi har derfor valgt å ta kontakt med Aker universitetssykehus akuttgeriatrisk avdelig samt Ullevål universitetssykehus geriatisk avdeling, for å få deres syn på hva som utgjør god fallprofylakse i en geriatisk pasientpopulasjon.

Tall fra Aker US viser at de hadde 174 fall i 2009, hvorav 59 % av disse fallene resulterte i fysiske skader. Den mest alvorlige komplikasjonen av det slikt fall er lårhalsbrudd, noe som fører til betydelig øket mortalitet og mobiditet i denne pasientgruppen. I litteraturen beskrives risikofaktorer for fall som blant annet tidligere fall, svakhet i underekstremitetene, alder, kvinnelig kjønn, kognitiv svikt, balanseproblemer, medisinbruk og da spesielt medisiner som påvirker sentralnervesystemet, artritt, tidligere slag, ortostatisk hypotensjon, svimmelhet og anemi. Derfor er det natulig at et fallforebyggende program bør ta sikte på å minimere noen av disse risikofaktorene, samt legge til rette for et miljø som i størst mulig grad hjelper pasientene til å holde seg på bena (se vedlegg 1 – fiskebensdiagram). Dokumentasjonen for enkeltiltak er spirikende og mangelfull, men større studier har vist effekt av brede tilnærminger. For å tilpasse våre tiltak til lokale forhold har vi innhentet informasjon fra Marte Mellingsæter på UUS,som har vært svært behjelpelig med de praktiske aspektene rundt driften av en geriatrisk avdeling og hvilke utfordringer de har på denne avdelingen. Derfor føler vi det naturlig at Geriatrisk avdeling på UUS fungerer som vår modellavdeling. Våre tiltak baserer seg på en multiintervensjonell tilnærming til forebygging av fall hvorav risikostratifisering er det første tiltaket. Vi har utformet et risikovurderingsskjema ad modum TNH STRATIFY (se tekst for forklaring), som skal fylles ut for alle nye pasienter som ankommer avdelingen. Deretter skal pasienter som defineres som ”høyrisikopasienter” merkes med røde klistremerker på/nær pasienten og på kurve. Pasientansvarlig lege skal gjennomgå pasientens medikamentliste ved første previsitt, og seponere medikamenter som er uhensiktsmessige i forhold til fall der det er mulig. Pasienten skal tilbys ganghjelpemidler fra UUS hvis de vanligvis har dette, og vi vil sørge for at pasientrommet er sikret så langt dette lar seg gjøre. Til sist vil vi gå til innkjøp av et lager med anti-sklisokker til bruk om natten, da turen til toalettet som natten viser seg å være et faremoment for fall. Modellen vår egner seg ikke for trinnvis innføring (à la bundleinnføring), derfor er det viktig at avdelingen har en syklisk tilnærming til prosjektet ad modum PDSA. Deltagere vil være sykepleiere og leger ved avdelingen, med ledelse av avdelingsoverlegen og – sykepleier. Vi har satt av 3 møter for å involvere de forskjellige avdelingsgruppene, og satser på hyppige evalueringsmøter for å få snarlig kartlagt problemer som måtte oppstå underveis. Etter gjennomgang av litteraturen og personlig tilnærming til strategiske østlandssykehus, mener vi at det er mye å hente på å innføre et systematisk fallforebyggingsprosjekt ved avdelinger med en overveiende geriatrisk populasjon. Tiltaket er lite ressurskrevende og det vil være mye å spare på forhindre kun ét lårhalsbrudd. Som tittelen antyder – Forebygging av fall gir glade tall!