Implementering av nasjonale antibiotikaanbefalinger i en sykehusavdeling. Behandling av nedre urinveisinfeksjon i en kirurgisk avdeling.

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven har til hensikt å utforme en plan for hvordan man kan forbedre antibiotikaforskrivningspraksis ved behandling av nedre urinveisinfeksjon i spesialisthelsetjenesten.

En nylig publisert artikkel i Tidsskriftet (1) samt et innlegg på Dagsrevyen (NRK 13.12.10) retter fokus mot betydningen av å bruke smalspektret antibiotika i alle tilfeller der dette er tilstrekkelig for å behandle infeksjon. Norges nasjonale anbefalinger fra 2001 (2) bygger også oppunder dette ved å påpeke at smalspektret antibiotika skal velges ved behandling av nedre urinveisinfeksjon også på sykehus dersom ikke resistensbestemmelse tilsier annet. Kunnskapsgrunnlaget bak disse anbefalingene er godt dokumentert, og er beskrevet i oppgavens kunnskapsdel.

Vi har tatt utgangspunkt i en kirurgisk avdeling ved et sykehus på Østlandet der det er observert forskrivning av Ciprofloxacin fremfor smalspektret antibiotika ved behandling av nedre urinveisinfeksjon. Med bakgrunn i litteraturen har vi valgt et implementeringstiltak med flere komponenter: undervisning, ”reminder” og motivasjon. For å vurdere effekten av tiltaket anbefaler vi bruk av en resultatindikator; andelen pasienter som er korrekt behandlet etter anbefalingene. Denne ønskes kartlagt også før implementering som et anslag på hvor stort problemet er ved nullpunkt. Andelen pasienter behandlet for nedre urinveisinfeksjon ved avdelingen i en tremånedersperiode samles ved gjennomgang av epikriser. Ved positivt funn av koden for UVI i disse registreres hvilken antibiotikatype som er brukt ut fra pasientjournalene (medisinkurven). For å estimere effekten sammenliknes andelen henholdsvis før og etter kvalitetsforbedringsprosjektet. Etter avsluttet implementeringsperiode er det ønskelig med et evalueringsmøte som oppsummerer perioden og presenterer resultatene. Det forventes ikke at ovennevnte tiltak vil påføre avdelingen særlig ekstrakostnader ettersom nødvendige ressurser og kunnskap allerede eksisterer i miljøet.

Stadig økende resistensproblematikk blant bakterier verden over illustrerer at det er viktig å rette fokus mot antibiotikaforskrivningspraksisen også i Norge. Både pasienter og helsepersonell vil være tjent med å bremse resistensutviklingen og ivareta mikrobenes sensitivitet for behandling, slik at utvalget av terapi er størst mulig når behovet kommer.