Bedring av håndhygiene i legekonsultasjoner ved HOP, Ahus

Abstract

Bakgrunn/emne: Den bakenforliggende hensikten med å gjennomføre ett kvalitetsforbedringsprosjekt ved AHUS Hematologisk/Onkologisk poliklinikk er å redusere risikoen for unngåelige HAI hos kreftpasienter, som på grunn av sin grunnsykdom og/eller behandling er spesielt sårbare for slike infeksjoner. Målsettingen er å vurdere praksis på avdelingen opp mot retningslinjer for håndhygiene, samt innføre tiltak for bedring av håndhygiene om nødvendig, og evaluering av disse.

Kunnskapsgrunnlag: Vi gjorde et systematisk litteratursøk for å finne sammenheng mellom sykehusinfeksjoner og immunsupprimerte, og for å finne viktige smittekilder i den sammenheng vårt prosjekt er rettet mot, samt kunnskap om de mest effektive håndhygienemetodene og tiltak for bedring av håndhygienepraksis. Litteraturen viste at immunsupprimerte er ekstra utsatt for HAI og at de har dårligere prognose ved en HAI enn andre pasienter. Søket viste også at stetoskop, penner, telefoner, tastaturer og pc-mus er viktige smittekilder for HAI og at hyppig rengjøring av utstyr og hender vil redusere antall HAI og redusere patogener. Begrunnet tiltak og metode: Vi foreslår tre tiltak: Kursing/ holdningskampanjer for å endre praksis hos leger, observasjon av praksis med tilbakemelding som en del av opplæringen, samt å øke tilgjengeligheten på hygieneartikler for å øke compliance hos leger. For å kontrollere effekt av tiltakene bruker vi følgende to prosessindikatorer: Forbruk av sprit og observert praksis (andel riktig utførte håndhygienerutiner – riktig anledning, riktig teknikk)

Organisering: Prosjektet presenteres for legene på avdelingen og det opprettes en tverrfaglig prosjektgruppe. Prosjektgruppen starter opplæring av legene. Etter to og fire uker måler man forbruk av sprit. Den fjerde uka observeres også legene med tilbakemelding på deres utførelse. Etter åtte uker skal prosjektet vurderes og oppsummeres og legene skal få tilbakemelding om resultatene. Etter tolv uker skal man på nytt måle forbruk og legge en plan for om man skal videreføre prosjektet. Etter dette kan man fortsette å måle forbruket etter et halvt år og videre årlig og vurdere også videre observasjon med tilbakemelding, for slik å kunne vurdere om man skal oppregulere prosjektaktiviteten igjen.

Vurdering: Dersom tiltakene viser seg å ha effekt, kan man vurdere å opprettholde prosjektaktiviteten over tid, samt å spre resultatene eller prosjektdesignet til andre avdelinger.