Hvordan formidle dårlige nyheter på en god måte?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Formidling av dårlige nyheter er en krevende oppgave, som utfordrer legen på et personlig og mellommenneskelig plan. Man har i stadig større grad blitt bevisst på at klinisk kommunikasjon bør få større plass i legeutdannelsen. Samtidig ser man at helsevesenet i økende grad preges av krav til effektivitet og mindre tid til den enkelte pasient. Kunnskapsgrunnlag: Vi gjorde et systematisk litteratursøk. Søk i Cochrane Library og PubMed Clinical Queries gav noen relevante resultater. Generelt ser de ut til at det er vanskelig å studere effekt av tiltak som går på situasjonen rundt det å gi en dårlig beskjed. Det er liten dokumentasjon på tiltak som bedrer pasientnære indikatorer. Begrunnet tiltak og metode: Tiltaket vi valgte å innføre var basert på avdelingens egne erfaringer og ønsker. Avdelingen vi undersøkte hadde fra før gode rutiner for denne typen utfordringer, men ingen av rutinene var skrevet ned. Som tiltak valgte vi derfor å skriftliggjøre de allerede eksisterende rutinene, slik at de ble lettere tilgjengelige for nye leger og andre på avdelingen. På denne måten håpet vi å kunne kvalitetssikre at de allerede eksisterende gode rutinene ivaretas også i fremtiden. Som indikator valgte vi å utarbeide et spørreskjema som sykepleierne skal fylle ut ved alle konsultasjonene hver februar og september måned. Implementering: Avdelingsoverlege har ansvar for å dele ut retningslinjene til nye leger. For å vurdere om retningslinjene følges, og sikre fortsatt fokus på kommunikasjon av dårlige nyheter, vil det bli gjennomført en evaluering to måneder i året der sykepleieren som er med på samtalen vurderer kommunikasjonen ved hjelp av et spørreskjema. Vurdering: Vår mening er at et manglende kunnskapsgrunnlag ikke bør være til hinder for at man forsøker å gjennomføre et forbedringsarbeid. Vi tror at vårt tiltak kan ha effekt ved å etablere en minimumsramme for kommunikasjonen ved formidling av dårlige nyheter, og på den måten hindre at de mest alvorlige feilene begås. Dessuten håper vi at disse retningslinjene og dette forbedringsarbeidet kan være til hjelp for andre avdelinger som ønsker økt fokus på dette området.