Poliklinisk behandling av dyp venetrombose

Abstract

I denne oppgaven har vi sett om oppsummert kunnskap kan understøtte innføring av poliklinisk behandling av pasienter som presenterer seg i akuttmottaket med mistanke om dyp venetrombose (DVT).

Bakgrunnen for at vi ønsket å se nærmere på dette var opplevelsen av manglende og uklare retningslinjer for håndtering av disse pasientene, med tanke på om de skal innlegges eller behandles poliklinisk. Erfaringer i prosjektgruppen etter arbeid og praksis på ulike sykehus viser at det er sprikende praksis på dette området. Vi har valgt å ta utgangspunkt i situasjonen på Akershus Universitetssykehus (Ahus), da gruppen har sin kliniske undervisning ved sykehuset undervisningsåret 2009/2010.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet etter målrettede søk i Cochrane Library, PubMed, BMJ, Norsk Elektronisk Legehåndbok og Tidsskriftet for den Norske Legeforening, og bygger i hovedsak på to metaanalyser fra Cochrane som har et samlet pasientmateriale på drøyt 4600 pasienter. De to aktuelle metaanalysene inneholder studier med flere ulike endepunkt, blant annet mortalitet, alvorlige komplikasjoner (alvorlig blødning og lungeemboli), pasienttilfredshet, samt kost-nytte estimering.

Litteraturen konkluderer med at poliklinisk behandling av pasienter med DVT, etter visse eksklusjonskriterer, gir like gode eller bedre resultater som å hospitalisere pasientene, når det gjelder behandlingseffekt, komplikasjoner og pasienttilfredshet. Det er dessuten også, på noe svakere grunnlag, konkludert med at poliklinisk behandling vil gi økonomiske besparelser for sykehuset.

For å danne oss et inntrykk av hvor mange pasienter på årsbasis som presenterer seg med mistanke om DVT i akuttmottaket på Ahus, gjennomførte vi journalgjennomgang på pasienter ankommet mottaket i perioden 01/11/08 til 01/11/09. Det viste seg at i alt 379 pasienter ankom mottaket med spørsmål om DVT, mens kun 31% av disse fikk verifisert diagnosen. Kun 21% av pasientene som kunne vært kandidater for poliklinisk behandling fikk dette, resten ble hospitalisert og utskrevet etter gjennomsnittlig 2,5 liggedøgn. Denne gjennomgangen viser at det er stort forbedringspotensiale på dette området, og vi har derfor utarbeidet forslag til nye retningslinjer for håndtering av de aktuelle pasientene, fremlagt i form av flytskjema.

Som prosessindikator har vi valgt å se på bruken av en utarbeidet sjekkliste for utvelging av aktuelle kandidater for poliklinisk behandling. Aktuelle resultatindikatorer er "andel pasienter poliklinisk behandlet", "pasienttilfredshet", "ventetid i mottak", før og etter innføring av nye retningslinjer. Sannsynligvis vil førstnevnte resultatindikator være best egnet, men dette bør også være opp til de som eventuelt skal gjennomføre prosjektet å vurdere.

Aktuelle tiltak for å innføre nye retningslinjer vil være å innføre sjekkliste og internundervisning på morgenmøte. I tillegg vil det være nødvendig å lage informasjons-/instruksjonvideo til pasientene for opplæring i "selvheparinisering"

Da prosjektet er utført i samarbeid med avdelingsoverlegen på hematologen, har vi tro på at innføring av de nye rutinene vil kunne gjennomføres uten store problemer, og forhåpentligvis vil både legenes og sykepleiernes arbeidssituasjon bedres, og viktigst; pasientene får et bedre tilbud.