Trening ved hjertesvikt

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Behandlingen av hjertesvikt omfatter både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak. I henhold til oppdaterte retningslinjer bør alle pasienter med hjertesvikt i stabil fase anbefales å trene. Vår erfaring er at en del fastleger lar være å anbefale trening fordi de er redd for at det kan være farlig for pasientene. Dette er en myte vi tror vårt tiltak kan være med på å avvikle. Vanligvis er det spesialisthelsetjenesten som starter behandlingen av hjertesviktpasientene. Vi ønsker å bedre kommunikasjonen fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene vedrørende anbefaling om trening, slik at fastlegene i neste omgang vil bli bedre til å anbefale trening til sine pasienter. Kunnskapsgrunnlag I henhold til de seneste retningslinjene fra European Society of Cardiology (ESC), som er det mest autoritative fagorganet innenfor klinisk kardiologi i Europa, og egne, systematiske søk i PubMed, bør alle pasienter med hjertesvikt i stabil fase anbefales å trene. Det er dog noen kontraindikasjoner. Litteraturen gir grunnlag for å si at trening ved hjertesvikt (1) trolig fører til bedre overlevelse og reduserer sykelighet, (2) utvilsomt fører til bedre livskvalitet og (3) er helt trygt for pasientene. Begrunnet tiltak og metode Vårt tiltak er å innføre et punkt i epikrisen der spesialisten skal gi en vurdering av om pasienten kan trene eller ikke. Dette punktet skal fungere som en påminner. Bruk av påminner viser seg ofte å være effektivt i å endre helsepersonellets atferd. I tillegg skal det legges ved et informasjonsskriv rettet mot fastlegene. Studier viser at det å bruke en påminner sammen med informasjonsmateriell gir bedre effekt enn informasjonsmateriell alene. Prosessindikatoren vil være andel epikriser , med diagnosekoden hjertesvikt, som har med et punkt vedrørende trening samt et vedlagt informasjonsskriv. Effektindikatoren vil være andel konsultasjoner hos de samme pasientenes fastlege der det ble gitt anbefaling om fysisk aktivitet, målt før og etter innføringen av tiltaket. Tiltaket kan implementeres ved en hjertemedisinsk avdeling på et lokalsykehus. Konklusjon Det er begrenset grunn til å tro at antall treningstimer hos hjertesviktpasienter vil øke vesentlig som resultat av dette tiltaket alene. Likevel er det grunn til å tro at vårt tiltak kan være med på å avvikle en myte om at det er farlig for pasienter med hjertesvikt å trene, slik at fastlegene i neste omgang vil bli bedre til å anbefale trening til sine pasienter. Det er et lite kostnadskrevende tiltak og skal være ganske enkelt å gjennomføre.