Behandling av Lennox Gastaut syndrom med Nevrus Vagus Stimulator

Abstract

Mål Målet med studien var retrospektivt å undersøke virkningen av VNS på LGS når det gjelder anfallsreduksjon i forhold til forskjellige typer anfall, livskvalitet og bruk av AED etter implantasjon. Resultater De 30 pasientene som ble inkludert hadde en median observasjonstid på 52 måneder. Median alder for implantasjon var 13,0 år og median varighet av epilepsi var 11,9 år. Sammenlignet med baseline var den gjennomsnittlige reduksjonen av den totale mengden invalidiserende anfall hos denne populasjonen 53,8 % med median på 63,1 %. Tjue pasienter (66,7 %) var respondere, 9 av dem hadde ≥75% anfallsreduksjon og 3 ble totalt anfallsfrie. For de enkelte anfall var det atoniske anfall som responderte best, med en median på 80,8%, og resultatene var statistisk signifikante med p-verdi på 0,01. Åtte av disse 12 pasienter var respondere, 7 hadde ≥75% reduksjon i anfallsfrekvens og 5 ble anfallsfrie for atoniske anfall. VNS hadde også bra effekt på toniske anfall, gjennomsnittlig reduksjon på 55,6% og median på 73,3%. GTK var den mest prevalante invalidiserende type anfall, samtidig hadde den minst effekt av VNS, med en gjennomsnittlig reduksjon på 34,3% og en median på 57,4%. Dette viser at VNS er en behandling som bør være mer selektiv ikke bare i forhold til epilepsitypen, men også til anfallstypen. Den gode kontinuitetsraten, 9 pasienter fortsatte selv om de ikke var respondere for noen typer anfall, kan tilskrives til de mange andre positive effekter av VNS. Ni pasienter brukte færre AED etter implantasjon, som var en signifikant reduksjon (p-verdi=0,03). Behandlingen var generelt godt tolerert med få og forbigående bivirkninger.

Purpose The purpose of the study was to retrospectively evaluate the effect of VNS on LGS when it comes to seizure reduction in different types of seizures, quality of life and use of AEDs after implantation. Results The 30 patients which were included had a median observation time of 52 months. The median age of implantation was 13,0 years and the median duration of epilepsy was 11,9 years. As compared to baseline the mean reduction in the total amount of disabling seizures in this population was 53,8% with a median of 63,1%. Twenty patients (66,7%) were responders, 9 of them had ≥75% seizure reduction and 3 patients became totally seizure-free. The seizures that responded best to the treatment were atonic, with a median of 80,8% and the results were statistically significant with a p-value of 0,01. Eight of these 12 patients were responders, 7 had ≥75% reduction in seizure frequency and 5 became seizure-free for atonic seizures. VNS had also good effect on tonic seizures with a mean reduction of 55,6% and a median of 73,3%. GTKs were the most prevalent disabling seizure type, while having the least effect of VNS with a mean reduction of 34,3% and a median of 57,4%. This shows that VNS is a treatment that should be more selective not only according to epilepsy type, but also to seizure type. The good continuation rate, 9 patients continued with the treatment despite not being responders to any kind of seizures, can be attributed to the many other positive effects of VNS. Nine patients used less AEDs after implantation, which was a statistically significant reduction (p-value=0,03). The treatment was generally well tolerated and with few and transient side effects.