Vurdering av klinisk kommunikasjon med evalueringsskjemaet Four Habits Coding Scheme : er det en sammenheng mellom god kommunikasjon målt med Four Habits Coding Scheme og innholdet i en medisinsk konsultasjon?

Abstract

Konklusjon og praktiske implikasjoner Hypotesen om at god kommunikasjon målt med Four Habits Coding Scheme (FHCS) bidrar til å få frem vesentlig informasjon kan med visse forbehold beholdes. Det er en statistisk signifikant sammenheng mellom samlet score på evalueringsskjemaet FHCS og samlet score av relevant innhold. Sammenhengen er imidlertid ikke sterkere enn at andre faktorer enn kommunikasjonsferdigheter forklarer den vesentlig største delen av innholdet som identifiseres. Vi har også sett at FHCS er særlig egnet til å fange opp informasjon av psykososial karakter kan beholdes. Sammenliknet med andre evalueringsskjema er FHCS spesielt er egnet til å avdekke denne typen informasjon. Analysen støtter tidligere studier som konkluderer med at FHCS er et valid instrument for god kommunikasjon. En må ta forbehold om at studien inkluderte et begrenset antall standardiserte konsultasjoner og at interrater reliabilitet er ufullstendig kontrollert.

Beregningene avdekker imidlertid at korrelasjonen mellom FHCS og innhold forringes hvis en definerer innhold knyttet til diagnose, prognose og behandling spesifikt. FHCS er dårligere egnet til å fange opp denne type informasjon. Evalueringsskjemaet fokuserer på det helhetlige perspektivet og vektlegger psykososiale sider av kommunikasjonen.

Mine funn fyller et tomrom i den foreløpige kunnskapen om Four Habits (FH). Instrumentet er så vidt jeg er informert ikke tidligere validert mot innholdet i et gitt kasus. Det faktum at FHCS forutsetter biomedisinsk kunnskap snarere en å kartlegge disse bidrar til at dens anvendelighet som evalueringsverktøy av konsultasjoner kan diskuteres. Styrken til FHCS ligger i måten den adresserer psykososiale aspekt og pasientens helhetlige opplevelse av sin situasjon. Dette, sammen med den enkle og logiske oppbygningen og koblingen til FH som metodesett i undervisning, gjør den til et godt verktøy i formidling av kommunikasjonsferdighet.

Abstract Objective: To investigate the relationship between communication skills as measured with Four Habits Coding Scheme and the content of a medical consultation. Methods: 109 final-year medical students carried out a standardized general practice consultation with a given set of defined content items. 69 of the 109 consultations were evaluated with Four Habits Coding Scheme (FHCS) as were their ability to identify content items. Results: Communication skills significantly correlate with the total level of content items identified. FHCS especially address items of psychosocial character and correlate strongest with this type of content items. Conclusion: FHCS, representative for a patient-relation approach to health practice, does have an impact on the content items being identified and address psychosocial issues better than other comparable instruments. FHCS seems to have a weakness in identifying items of specific biomedical character at the end of a consultation.