Abstract
Oppgaven bygger på en feltstudie om rusproblematikken og rusomsorgen på Cuba. Jeg har tidligere beskrevet rusmiddelomsorgen for ungdom i kollektiv i Norge i en bacheloroppgave i barnevernpedagogikk fra 2004. Der la jeg vekt på å beskrive kollektivenes faglige og historiske bakgrunn, og så nærmere på på hvilken måte den kollektivistiske tilnærmingen hadde en positiv effekt på arbeidet med unge rusmisbrukere. Jeg diskuterte videre det politiske bakteppet for dannelsen av kollektivene og hvilken plass de har i dag. I bacheloroppgaven argumenterte jeg for at en kollektivistisk tilnærming var av stor betydning for utfallet i behandlingen Jeg har jobbet i rusmiddelsomsorgen i Norge siden 2003 i 2 institusjoner som begge bruker fellesskap som metode. Arbeidet i disse institusjonene har vekket en personlig interesse for å se nærmere på de føringene en sosialistisk politikk og samfunnsstruktur er med på å legge på behandlingstilbudet som er tilgjengelig. Jeg ønsket å se nærmere på om dette kunne være trekk ved behandlingstilbudet også i andre land hvor sosialismen står sterkt.
I den sammenheng pekte Cuba, med sin kommunistiske statsform, seg ut som et land hvor det kunne være nærliggende å forvente å se igjen trekkene til den kollektivistiske tilnærmingen ruskollektive har, og dermed egne seg for å trekke paralleller.
Dette er bakgrunnen for at jeg i denne oppgaven ønsker å se på de historiske, politiske, ideologiske og sosiale bakgrunnsfaktorene til rusomsorgen på Cuba, og diskutere på hvilken måte disse har influert behandlingstilbudet.
Undervegs i arbeidet formet 3 problemstillinger seg:
- Hvordan er omfanget og karakteren av rusmisbruket, og hvilket
behandlingstilbud finnes på Cuba?
- På hvilken måte kan dette forstås lys av ideologi, politikk, historie og
sosiale strukturer?
- Hvilke paralleller kan trekkes til de norske kollektivene?
For å belyse disse problemstillingene vil jeg i diskusjonen forsøke å trekke paralleller til kollektivene i Norge og Sverige slik jeg har beskrevet det i bachelor-oppgaven.
This is a qualitative study that focuses on the extensiveness of alcohol- and drug abuse in Cuba, and the kinds of treatment that are available for the Cuban people. Furthermore it discusses if and how this subject can be interpreted by taking Cuba’s history, politics, social structure and ideology into account. Prior to this study I have written an article on ”Work with young addicts in therapeutic communities” in Norway, and I have worked with addicts in 2 therapeutic communities in Norway over the last 7 years.
I found many similarities between the organization of the healthcare it the two countries, and the ground principals and ideology between the Norwegian therapeutic communities and the Cuban healthcare. They both approach the addict with a sense of collectivism, but it differs in areas concerning the use of compulsory treatment, and the length of treatment. These and other similarities and differences are discussed.
The field study was conducted over a period of 6 weeks in Cuba in 2009/2010.
It included several visits do different treatment facilities, and interviews with both health professionals and common citizens.