Hvordan har mammografiscreeningen påvirket mastektomiratene i Norge?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling. Fra 2004 inviteres alle norske kvinner mellom 50 og 69 år til mammografiscreening. Screeningprogrammet startet med et prøveprosjekt i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (AORH) i 1996 og ble landsdekkende i 2004. Hensikten med programmet er å påvise sykdom på et tidlig stadium da effektiv behandling er mulig og slik redusere dødeligheten av brystkreft med 30 %. Siden brystkreft i et tidlig stadium tillater brystbevarende kirurgi kunne en annen mulig gevinst av screening være reduserte mastektomirater, men screening-relatert overdiagnostikk kan ha motsatt effekt.

Materiale og metode. Fra Norsk Pasientregister har vi innhentet fylkesvise tall for antall mastektomier og brystbevarende inngrep på grunn av brystkreft og forstadier til brystkreft (DCIS) for perioden 1995-2006. I dette tallmaterialet har vi undersøkt om endringer i mastektomiratene i aldersgrupper som inviteres til screening og aldersgrupper som ikke inviteres til mammografiscreening gir støtte for at screening bidrar til mer skånsom behandling av brystkreft. Vi har sammenlignet forekomsten av mastektomier og lumpektomier i AORH- fylkene med resten av landet og vi har spesielt studert om det er tegn til at endringer mastektomiratene kom som en konsekvens av innføringen av mammografiscreening eller om et fall i mastektomiratene og en økning av lumpektomiratene kom samtidig i hele landet og i alle aldersgrupper.

Resultater.Våre funn viser at mastektomiratene på grunn av brystkreft falt med ca 40 %. i aldersgruppen 40-49 år og 70-79 år fra 1995 til 2006. Fallet var mindre markert i AORH-fylkene enn i resten av Norge. I den inviterte aldersgruppen 50-69 år ble økte antallet kreftoperasjoner fra ca 200 per 100 000 i 1995 til nær 400 per 100 000 i 2006. Det var nær firedobling av lumpektomiraten, mens mastektomiraten for invasiv cancer falt med ca 20 %. Tallene fra AORH viser at hvis vi inkluderer mastektomi pga DCIS er den totale mastektomiraten uendret fra 1995 til 2006 i aldergruppen 50-69 år.

Konklusjon. I Cochrane-reviewet om mammografiscreening fant Gøtzsche og Nielsen at mammografiscreening er assosiert med mer aggressiv brystkreftbehandling. Våre funn gir sterk støtte til denne konklusjonen.

Abstract Background. A biennal mammography screening program of women aged 50-69 years was started in Norway in 1996 and was fully implemented in all Norwegian counties from 2004. The aim of the program is to reduce the mortality rates of breast cancer by 30 %. A sub aim is to treat breast cancer at an early stage and thereby reduce the number of women that must be treated with breast removal (mastectomy). To test whether this goal has been fulfilled we have correlated the introduction of screening and the trends in mastectomy rates in invited and non-invited women in the 19 counties of Norway from 1995 to 2006.

Methods. Data of the incidence of the mastectomies and lumpectomies in the period from 1995 to 2006 in Norway was obtained from the Norwegian patient registry.

Results. From 1995 to 2006 the general trend has been declining mastectomy rates. In un-invited age groups the reduction is about 40% from 1995 to 2006. In the invited age group the increased breast cancer incidence and the high detection rate of ductal carcinoma in-situ is the likely cause of both relatively stable mastectomy rates from 1995 to 2006 and a quadrupling of the lumpectomy rates.

Conclusions. In the Cochrane-review on breast cancer screening Gøtzsche and Nielsen s wrote that screening mammography leads to more aggressive breast cancer treatment. Our results from Norway support this conclusion; a comparison between mastectomy trends in screened and un-screened age groups suggest that screening is associated with substantially increased mastectomy rates.