Systemisk sklerose: Har tidsintervallet mellom debut av Raynauds fenomen og debut av andre manifestasjoner noen prognostisk betydning?

Abstract

Systemisk sklerose (SSc) er en sjelden bindevevssykdom karakterisert av en systemisk inflammasjonstilstand med sirkulerende autoantistoffer, en vaskulopati med endoteldysfunksjon og obliterasjon av karlumen, og økt kollagendannelse med fibrosedannelse i hud og indre organer. Av sistnevnte er særlig lunger, gastrointestinaltractus, hjerte og nyrer affisert. Blant de vanligste komplikasjonene er digitale ulcerasjoner (DU), interstitiell lungesykdom (ILD), pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) og en spesiell form for akutt nyresvikt («scleroderma renal crisis», SRC). Fortykning av huden er selve hovedkjennemerket på SSc, og Raynauds fenomen sees også hos de aller fleste pasientene. Den første delen av denne prosjektoppgaven var en litteraturanalyse som dreide seg om prognostiske faktorer for SSc. Basert på observasjoner fra 50- og 60-tallet har man lenge ment at den tidsmessige sammenhengen mellom debut av Raynauds fenomen (RP) og debut av andre symptomer (non-Raynaud; NRP), særlig hudmanifestasjoner, har konsekvenser for SSc-pasienters prognose. Det viste seg imidlertid at dette ikke er godt dokumentert i litteraturen. I neste del av oppgaven ble data fra det norske Bindevevsregisteret brukt til å belyse dette området nærmere. En multivariat regresjonsanalyse viste at et økende tidsintervall mellom RP og NRP var en uavhengig risikofaktor for PAH. Samtidig var et kortere intervall en uavhengig risikofaktor for DU. Sistnevnte funn har ikke vært beskrevet tidligere. Disse tallene er imidlertid basert på en relativt liten pasientgruppe (n = 170), og bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.

Systemic sclerosis (SSc) is a rare connective tissue disease which is characterized by a systemic inflammation with circulating autoantibodies, vasculopathy with endothelial dysfunction and obliteration of the lumen of vessels, and an increase in collagen synthesis with fibrosis of skin and internal organs. The lungs, gastrointestinal tract, heart and kidneys are most frequently affected. Among the most common complications are digital ulcerations (DU), interstitial lung disease (ILD), pulmonal arterial hypertension (PAH) and a particular type of renal failure, scleroderma renal crisis (SRC). Skin fibrosis is the hallmark of SSc, and most patients also have Raynaud’s phenomenon (RP). The first part of this project was a literature analysis concerning SSc and its prognostic factors. Observations from the 50s and 60s indicated that the time interval between RP debut and non-RP symptom debut had prognostic importance, and it has long been believed that a shorter interval indicates a worsened prognosis. As it turns out, however, there are few if any findings in available literature to support this hypothesis. The second part of this project was an analysis of data from the Norwegian connective tissue disease registry (Bindevevsregisteret) to highlight the prognostic importance of the RP-NRP time interval. In a multivariate regression analysis, a longer time interval was shown to be an independent risk factor of PAH. A shorter time interval was an independent risk factor of DU. This last finding is not previously described in the literature. These prognostic findings are based on a relatively small patient population (n = 170), and should be explored in further detail.