Fra delirium til demens: et patofysiologisk perspektiv med hovedvekt på nevroinflammasjon

Abstract

Delirium og demens er psykiske lidelser som begge karakteriseres av endret kognitiv funksjon, og de rammer i stor grad samme pasientpopulasjoner. Mens delirium stort sett regnes som en akutt og reversibel tilstand, progredierer demens typisk over en lengre tidsperiode og etterlater permanent hjerneskade. De to lidelsene rammer dessuten ulike kognitive funksjoner i ulik grad. I tillegg er bevisstheten bevart ved demens, mens den er redusert og ofte fluktuerer ved delirium. Til tross for disse forskjellene ser lidelsene ut til å være tett koplet. Demens er en erkjent risikofaktor for delirium og ny forskning tyder på at delirium vice versa øker risikoen for demens. Alder er videre en av de viktigste risikofaktorene for demens og delirium. Kunnskapen om de patofysiologiske mekanismene som kan forklare denne koplingen er mangelfull, hvilket kan skyldes både kompleksiteten bak psykiske lidelser generelt og utilstrekkelig forskningsinnsats i dette feltet. Flere tilstander som er blitt assosiert med delirium og demens er assosierte med systemisk inflammasjon. Man har derfor foreslått at inflammasjon kan bidra i den patofysiologiske prosessen ved begge lidelser(1). I et forsøk på å belyse mekanismene som leder fra delirium til demens, beskriver denne litteraturstudien noen av de antatte patofysiologiske aspektene ved de to lidelsene. Gjennomgangen baserer seg på aktuelle studier på dyr og mennesker og fokuserer hovedsakelig på den inflammatoriske hypotesen. Hvordan er inflammatoriske prosesser involvert i utviklingen av delirium og demens? Hvordan kan inflammasjon i forbindelse med en tilsynelatende reversibel tilstand medføre progressiv hjerneskade og demens?

Abstract

Background: Delirium and dementia are mental disorders with loss of cognitive function that, to a large extent, affect similar patient populations. The two diseases seem to be tightly linked, as dementia is a well-known risk factor for delirium and recent evidence suggests that delirium vice versa increases the risk for dementia. The pathophysiological explanation confirming this connection remains poorly understood, but several conditions associated with delirium and dementia have been associated with systemic inflammation and inflammation may be a contributing pathophysiological process in both diseases (1). The aim of this review is to explore some of the pathophysiological aspects, mainly the inflammatory hypothesis, based on recent evidence derived from animal and human studies. Methods: Initially, a wide-ranging search was made in Pubmed in order to get an overview of available literature. In an effort to obtain the most relevant results, a systematic search using pertinent Mesh terms was subsequently undertaken. However, finding an overview of current studies proved to be difficult as most articles were very specific and narrow. As a consequence, a new search strategy was attempted based on references from relevant studies obtained in the systematic search as well as from the article ”Delirium: when cytokines and acetylcholine collide”(2). Results: Neuroinflammation is most likely a contributing factor in both dementia and delirium. It induces dysfunction and/or death of glial cells and neurons. Aging furthermore exaggerates the neuroinflammatory response and is a risk factor for both conditions. The mechanisms by which these changes affect synaptic function and subsequently short term as well as long term cognitive function are extremely complex and seem to involve a wide range of neurotransmitters, signaling molecules and internal cell signaling systems. Interpretation: More pathophysiological knowledge is warranted in this field of research, focusing perhaps mainly on a clinical approach. Consequences for future treatment possibilities of delirium and dementia may be of great importance.