Abstract
T2DM er et globalt voksende problem. Utviklingsland er også rammet og den voksende prevalensen av T2DM i disse landene har store samfunnsøkonomiske konsekvenser siden dette affiserer mennesker i produktiv alder. I min litteraturstudie har jeg prøvd å kartlegge risikofaktorer som gjør sørasiater mer tilbøyelig til å utvikle T2DM sammenlignet med andre populasjoner. Sørasiater har en kroppssammensetning som gjør dem mer sårbar i forhold til utvikling av T2DM. De har høyere kroppsfettprosent for enhver BMI sammenlignet med kaukasere. Fettet er hovedsakelig distribuert i abdomenområdet. De ser ut til å være metabolsk overvektige til tross for å ha BMI-verdi som blir definert som normal hos kaukasere. Dette reiser spørsmålet om BMI grenseverdiene med utgangspunkt i europeiske populasjon for å kartlegge risiko for metabolsk syndrom og T2DM, kan brukes hos sørasiatisk populasjon. Studier har vist at en sunn verdi er mellom 18.0 kg/m^2 og 22.9kg/m^2 hos sørasiater, altså mye lavere enn det som er definert som sunt hos kaukasere.
T2DM is a global growing problem. Developing countries are also affected by this epidemic and the growing prevalance of T2DM has economical consequences in these countries because people in their productive years of life are affected. In this litterature study I have tried to find riskfactors that predispose South Asians for T2DM. South Asians have a body composition that may explain why they are prone to T2DM. They have higher percent body fat compared with Caucasians. The fat is primarily distribuated in the abdominal region. They are metabolic obese despite there low average BMI. This raises an important issue whether the cutoff points for BMI based on the European population can be used to estimate risk for metabolic syndrome or T2DM in South Asians. Studies have shown that a healthy BMI for South Asians is between 18.0 kg/m^2 and 22.9 kg/m^2. That is a lot lower than what is considered normal for Caucasians.